Historien om High Line forteller mye om utviklingen i New York de siste 100 år.
Jernbanesporet åpnet i 1934 og skulle bringe varer mellom industriområdene langs Hudson River. Med en høyde på ni meter over gateplan var det en trygg transportvei. Men på 1980-tallet gikk det siste toget langs disse sporene, toglinjen ble liggende ubrukt og forfalt etter hvert.
Grasrotaksjon
Det var nære på at hele High Line ble revet, da en grasrotaksjon gikk inn for bevaring og bruk av den nedlagte jernbanetraseen som offentlig park. To naboer, Joshua David og Robert Hammond, hadde nemlig oppdaget at det tidligere jernbanesporet begynte å bli grønt, som et resultat av naturlig gjengroing av gras, urter og busker. De startet Friends of High Line, fikk med seg flere interesserte og vant gehør hos myndighetene. Denne organisasjonen har vært drivkraften bak den utrolige forvandlingen av et forfallent togspor til et grønt eldorado på Manhattan, og den står fortsatt for innsamling av 95 % av midlene til drift, vedlikehold og videreutvikling av High Line.
Tre byggetrinn
Etter flere år med planlegging startet ombyggingen i 2006, og de to første seksjonene åpnet i 2009 og 2011 (se p&a 5/2012). Tredje og siste seksjon åpnet høsten 2014. High Line er til sammen 2,4 km lang og hadde i fjor seks millioner besøkende. Planene for videreutvikling er allerede på plass.
Det var kjent på forhånd at det ville bli bygget en lekeplass på den tredje og siste seksjonen, og de av oss som er interessert i slike miljøer, var svært spente på hvordan man kan bygge en lekeplass på et tidligere jernbanespor. Resultatet ble en stor overraskelse.
Arkitektens utfordring
For å forstå mer av bakgrunnen for utformingen av lekeområdet besøkte vi arkitektfirmaet bak High Line – Diller Scofidio + Renfro. Matthew Johnson er partner og en av arkitektene bak High Line. Han hadde en interessant historie å fortelle. Det følgende er basert på hans beskrivelse.
Oppgaven var aldri å bygge en lekeplass i tradisjonell forstand. Stedet og de store stålkonstruksjonene gjorde utgjorde omgivelser som gjorde det unaturlig, men det viktigste var at arkitektene ønsket å bygge videre på erfaringene fra de to første seksjonene av High Line. Stedet var allerede blitt en «barnepark», for barna opplevde den og brukte den som sin egen. Man ønsket å forsterke det beste av dette og bygge det inn i selve jernbanekonstruksjonen. Lekeområdet ble senket ned i konstruksjonen, og høydeforskjellen åpnet for å balansere, hoppe og klatre, krype og smyge. Men det åpnet også for å gi barna muligheter til å oppdage og utforske forhold i omgivelsene, som plantefeltene, de forbipasserende og områdene under, ved siden av og over High Line.
Nybrottsarbeid
Det meste av High Line er nybrottsarbeid og utviklet spesielt for dette stedet, i form av konstruksjoner, beplantning, møblering og kunst. Nå har denne parken også fått et helt originalt leke- og opplevelsesområde: Beam Exploration Area. Det spiller sammen med jernbanesporets fysiske struktur, vegetasjonsetableringen og den urbane sammenhengen. Det er to forhold som var spesielt krevende for lekeområdet på det gamle jernbanesporet: Universell utforming og sikkerhetskrav.
Universell utforming er et krav til offentlige lekemiljøer i New York, og man hadde egne konsulenter som var med på å løse denne oppgaven på High Line. Man kunne også hente erfaringer fra «Sunken Overlook» som var bygget tidligere. Store deler er tilgjengelig for barn og voksne i rullestol.
Sikkerhetskravene var en utfordring med de store stålkonstruksjonene og de små avstandene mellom elementene. Stålet ble «polstret» med gummibelegg, og dekket i bunnen er støtsikkert. Men Beam Exploration Area gir fortsatt inntrykk av å være en del av den store stålkonstruksjonen som utgjør High Line. Det er etablert fallsikring både mot gangområdet på High Line og mot utsiden, og denne er delvis gjennomsiktig.
To livslommer
Hudson River Park, som vi har beskrevet i tidligere utgaver av park & anlegg (se p&a 2/2015 og 6/2015), har et helt annet miljø for høy aktivitet og sport og bevegelse på hjul enn naboparken High Line. Parken langs den gamle jernbanetraseen er en «annerledesverden» i byen, med plass for ro og omtanke og opplevelse av natur og kunst. Til sammen er de to parkene ulike livslommer som gir byen nytt liv og innbyggerne bedre helse.
Flere av byene i Norge utvikler sine sjøfronter med tanke på å skape et bedre liv for innbyggerne og gode steder å besøke for tilreisende. I dag er New York et av de beste inspirasjonsstedene for nye impulser i dette arbeidet. Dra ut og se, lær av andres erfaringer, før de beste områdene langs vannet i våre norske byer er brukt opp til andre formål.
Litteratur
James Corner Field Operation / Diller Scofidio + Renfro 2015. The High Line. Phaidon Press ISBN 978-0-71487-100-4
Joel Sternfeld 2012. Walking the High Line. Steidl. ISBN 978-3-86521-982-4
Prosjektfakta
Prosjekt: High Line i New York
Byggherre: New York City Department of Parks & Recreation i samarbeid med Friends of High Line
Arkitekter: The High Line design er et samarbeid mellom James Corner Field Operations (landskap), Diller Scofidio + Renfro (arkitekter) og Piet Oudolf (plantedesign)
Entreprenører: De tre seksjonene er bygget av ulike entreprenører på grunnlag av anbud
Periskop og kikkerter
Gjennom to periskop – ett som vender nordover og et som vender sørover – ser man hva som skjer utenfor Highline. Begge periskopene kan vendes 360 grader slik at man ser både bakken og opp mot toppen av skyskraperne omkring. Nordover ser man det gigantiske nye byggeprosjektet Hudson Yards. Sørover ser man gaten under Highline og trappen opp til Highline.
En fast kikkert viser de forbipasserende på selve Highline. Spionkikkerten er skjult i gresset. Her kan også barn løpe oppe på Highline og bli sett gjennom kikkerten fra lekeplassen. Barn kan også skimte hverandre gjennom kikkehull på bakkenivå. Det er flere av disse kikketunnelene, som også fungerer som snakkerør.
