Uteanlegget ved Kristianslyst skole

Kristianslyst ungdomsskole ligger sentralt plassert i bydelen Hillevåg, i et godt etablert boligområde i Stavanger kommune. Nærheten til Steinerskolen og friområdet Vannassen, som i dag er et populært friområde med turløype og parkområde, knytter skolens uterom sammen til et overordnet, åpent parkdrag. Viktige gang- og sykkelferdsårer går gjennom området – fra friområdet, gjennom skolens uteareal og videre østover. Tilgrensende bebyggelse består av eneboliger, og skolebygget har gode utsiktsforhold sør- og østover mot Gandsfjorden og fjellene bak.

Ungdomsskole med passivhusstandard

I 2010 ble det bestemt at Kristianslyst skole (bygd i 1969) skulle rives og bygges opp på ny. Skolen er prosjektert som en ungdomsskole med inntil 18 klasser, med rundt 540 elever fordelt på 8., 9. og 10. trinn. Den nye ungdomsskolen på totalt ca. 6000 kvadratmeter skulle bygges med passivhusstandard, det vil si et lavt energiforbruk. Eksisterende skole var i drift i byggefasen og ble revet når nybygget ble tatt i bruk i august 2014.

Hovedkonseptet er en kompakt bygning lagt tett inntil tomtegrensen mot nordvest og mot steinerskoletomten. Skolen er ett bygg oppført med to hovedetasjer og flatt tak. Dette medfører at utearealene mot sør og øst ikke er bebygd, og slik gir store, åpne og solrike leke- og oppholdsarealer.

Uteanlegg med kvaliteter

Skolens tomteareal ble opparbeidet som et høystandard utendørsanlegg med varierte møblerings- og aktivitetssoner, samt flere integrerte funksjoner som ivaretar trafikale forhold. En svært engasjert byggherre bidro til at prosjektet ble gjennomført med de kvalitetene som var planlagt helt fra starten av.

Skolevollen er hovedatkomst inn i området. Innerste delen av Skolevollen ble opparbeidet som torg og har preg av en miljøgate. Besøkende til skolen møter en romslig og frodig beplantet forplass som knytter sammen Skolevollen med skolens område for øvrig. Det nordlige området får lite sol og fungerer godt til varelevering og sykkelparkering. Et knallrødt sykkelskur og tre nedgravde konteinere er plassert nærmest hovedinngangen. Her er det tilrettelagt for HC-parkering og snumulighet for større lastebiler og buss. Inngangen for ansatte og besøkende er på øvre nivå fra Skolevollen, mens elevenes inngang er på nedre nivå, fra sørsiden.

Den gamle fotballbanen ved Hetlandshallen vil etter hvert bli nedbygd når idrettshallen blir utvidet.  Parkeringsplassen som tidligere var plassert i enden av Skolevollen, ble flyttet nærmere hovedveien, noe som medførte at Skolevollen ble mindre trafikkert enn tidligere. På grunn av hente- og bringetrafikk til både barnehagen, som ligger innerst, og skolen, ble det likevel nødvendig å legge fartshinder i boliggaten, både i form av en annen type belegg og fartshumper.

Variasjon og aktivitet

De nye uteområdene byr på mye større variasjon og tilbud til ulike aldersgrupper enn den tidligere skolegården. Den frodig og grønne karakteren ble bevart, og mange ulike leke- og møtesteder er etablert. Uformelle gangdrag gjennom skolens uterom ble ivaretatt.

Aktivitetsområder ble plassert nær det nye skolebygget. Terrenget heller øst- og sørover og har gode sol- og utsiktsforhold.  Store, sammenhengende plenområder og tresjikt danner en solid buffer mot tilgrensende boligbebyggelse. De fleste aktivitetene ble samlet nærmest skolebygget, og de mest høyverdige materialene finnes også i dette området. Mot randsonene avtar aktivitetstilbudene, og det er gitt mer rom til vegetasjonssoner og graskledde terrenghauger. Det ble lagt vekt på å gjenbruke store deler av eksisterende materialer, slik som granittblokker, samt bevare eller flytte eksisterende trær. Uteanlegget inviterer både jenter og gutter til varierte fysiske aktiviteter. Aktivitetstilbudet består av sandvolleyballbane, skateramper, basketball, ballbinge med kunstgress, flater til sykling, treningsbenk, hinderløype, parcouranlegg, snurrehjul, sjakkspill og hengekøyer.

Fargerikt teppe

Formgivningen tok utgangspunkt i viktige gang- og siktlinjer registrert under befaring, samt terrengforhold. Dermed oppsto et mønster av ulike former som ble videreutviklet til et teppemønster av ulike brikker og fylt med aktiviteter. For å gjenspeile det lekende i barnas hverdag ble fargebruk en viktig del av konseptet. Rødt, rosa og blått ble brukt til sykkelstativer, benker, stolper på lekeapparater, og en fargesprakende, dyremønstret asfaltplass. Terrengsprang er brukt bevisst for å skape flere vindskjermede rom, som torget foran elevinngangen og et nedsenket lekeareal med hengekøyer. Et trappeanlegg med store sitteklosser fungerer som amfi og samlingssted.

Gjenbruk av grått og grønt

Vegetasjonen varierer både i høyder, farge og blomstringstid. Sieboldmagnolia og rødeik er plassert på sørsiden av bygget, mens rogn og vanlig furu står på mer vindutsatte steder. Et stort seljetre nær atkomsten ble bevart, og danner en fin kontrast til det ellers flate området. Tolv mellomstore lindetrær ble tatt opp på senhøsten, midlertidig omplantet og plassert sammen i en trelund tidlig på våren. Det ser ut som de klarer seg fint på det nye voksestedet. For øvrig er det plantet busker, en miks av alltidgrønne og løvfellende og med forskjellige høyder, som gir lé og deler skolegården i ulike soner.

Materialene i anlegget er robuste og miljøvennlige. Store granittblokker i det gamle anlegget ble tatt opp, mellomlagret og gjenbrukt. Dermed ble kostnadene redusert og miljøaspektet ivaretatt. Robuste pullerter og lave master gjør at hele området er godt belyst om kvelden og i den mørke årstiden. Prosjektet ble nominert til Norsk Lyspris i 2014.