Blomsterkornell (Cornus florida L. og C. kousa (Buerg.) Hance)


Et tre av koreablomsterkornell i full blomstring er et praktfullt innslag i enhver park. Foto fra Sør-England.

Planter har mange triks for å lokke til seg pollinerende insekter. Hos blomsterkornell sitter vanligvis fire hvite eller lysrøde høyblader (brakteer) omkring en blomsterstand med små, uanselige blomster. Om høsten danner røde frukter en tett samling, nærmest som hos morbær eller bjørnebær. I tillegg byr høsten på et bladverk med fine, røde høstfarger.

Med så flotte prydverdier skulle man tro dette ville være populære, små trær eller busker i norske grøntanlegg. Men vekstsesongen er kort hos oss og vinteren ofte for kald til at blomsterkornell-artene trives her i landet. De kan bare anbefales i de beste klimasonene langs kysten i sør.

Blomsterkornell (Cornus florida L. med synonymet Benthamidia florida (L.) Spach), finnes viltvoksende i den østlige delen av Nord-Amerika. Der kan trærne bli opptil 10 meter høye. Frittstående trær har nærmest horisontale greiner og får vid krone. Bladene sitter motstilt og er eggformet, 6-13 cm lange. Blomstringen kommer rett etter bladsprett. Om lag 20 blomster sitter tett sammen i et hode. Omkring dette 1-2 cm store blomsterhodet sitter fire store, hvite til rosa høyblader. Hvert høyblad er 3-4 cm langt, avrundet og ofte utrandet, det vil si med et lite innhakk i spissen. Fruktene er sammensatt av to til ti separate steinfrukter. De blir vanligvis røde når de er modne, men i naturen forkommer også planter med oransje eller rosa frukter.

Koreablomsterkornell (C. kousa (Buerg.) Hance) har synonymet Benthamia kousa (Buerg. ex Hance) Nakai. Som det norske navnet tilsier, finnes arten viltvoksende i Øst-Asia, først og fremst i Japan og Korea. Underarten C. kousa var. chinensis vokser i Kina. Den har mer utpreget treform og større, rent hvite høyblader enn arten. Koreablomsterkornell blir i naturen et 8-12 meter høyt tre eller en stor busk. De eggformete bladene sitter motstilt og er 4-10 cm lange. Blomstringen kommer omkring midtsommer, om lag én måned etter bladsprett. Blomsterhodet sitter på et 4-6 cm langt skaft og har samme form som hos den amerikanske arten, men de fire høybladene er tilspisset og 3-5 cm lange. Enkeltfruktene er helt sammenvokst til det vi oppfatter som kuleformede, 2-3 cm brede «bær», som kan minne om morbær. Disse er spiselige, smaker søtt og blir brukt til syltetøy i hjemlandene. Fruktsetting forekommer dessverre sjelden hos oss.
Det finnes mange utvalgte kultivarer av begge arter, og de to artene skal lett kunne krysse seg med hverandre.

Her i landet kan vi ikke regne med at plantene oppnår trestørrelse. Vi er heldige om de blir 2-3 meter høye busker. For å lykkes må vi velge en lun lokalitet i klimasone 3 eller bedre, gjerne et sted med vandrende skygge og næringsrik, moldholdig jord som ikke tørker ut lett. Plantene vokser seint de første årene, og det tar en del år før frøplanter blomstrer. Vegetativt formerte kultivarer, som er vanligst i handelen, vil imidlertid kunne blomstre fra de blir plantet. Beskjæring av plantene er sjelden nødvendig, og beskjæring på seinvinter eller vår vil gå ut over blomstringen.

Kilder:
Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze, Bd. I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 pp. ISBN 3-489-57422-2
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 pp. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 pp. ISBN 82-04-08517-6
https://en.wikipedia.org