Elaeagnus angustifolia – et sjeldent treslag med potensial


Her i landet har vi ingen tradisjon for å bruke smalsølvbusk (Elaeagnus angustifolia), hverken som tornete hekkplante eller som et lite til middels stort bytre. Arten regnes som herdig til sone 5. Derfor bør trær av denne arten kunne trives i store deler av Sør-Norge.

Sølvbuskslekta omfatter om lag 45 arter med planter som har nitrogenfikserende knoller på røttene. Det gjør at plantene kan greie seg på utvasket, nitrogenfattig jord. Voksestedet må imidlertid være godt drenert, og sandjord regnes som ideell for sølvbusk-arter. De er også tolerante overfor salt i luft og jord. Smalsølvbusk tåler dessuten planting på vindutsatte steder. I Sverige var arten vanligere plantet før, og eldre eksemplarer i Skåne demonstrerer både salttoleransen og hvor robust arten er der det er mye vind. Plantene tåler beskjæring godt og vil etter skjæring bryte med mange nye skudd.

Smalsølvbusk finnes viltvoksende fra områdene omkring den østlige delen av Middelhavet til Sentral- og Vest-Asia, blant annet i innlandsområder som Altai-fjellene og Gobi-ørkenen. Arten er bladfellende og har to varieteter: E. angustifolia var. orientalis har få greintorner og opptil to centimeter lange, gule og spiselige frukter. Den finnes viltvoksende i Midtøsten og andre områder omkring den østlige delen av Middelhavet. E. angustifolia var. spinosa har som regel torner, men fruktene er små og rundere i formen. Smalsølvbusk har vært dyrket i Europa siden 1500-tallet og finnes forvillet i Sør-Europa, der arten også er en viktig plante i hekker og hegn.

Karaktertrekkene kan minne om de vi finner hos tindved, men smalsølvbusk setter ikke rotskudd og kan ganske enkelt stammes opp til et 6 til 8 eller av og til 10-12 meter høyt tre. Greinene er stivt opprette. Skudd, unge greiner og bladundersider er sølvhvite, mens bladenes overside er mattgrønn. Hvert blad er lansettformet og 4-8 cm langt. Blomstene er små og sitter enkeltvis eller opptil tre sammen. De er sølvgrå utvendig og gule innvendig. Blomstene har en lukt som av noen blir beskrevet som ubehagelig. Fruktene er ovale, omtrent én cm lange og kan minne om oliven. De er gule til oransje, og søte og saftige når de er modne. Tørkede frukter blir kalt trebizond-dadler.

Litteratur
Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Krüssmann, G. 1977. Handbuch der Laubgehölze, bind II. Parey, Berlin og Hamburg. 466 s. ISBN 3-489-62122-0
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-018-6 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6