Frisbeegolf – mer populært enn noensinne


Vi kan passere 200 norske baner i løpet av året.

– De aller fleste banene her i landet er lavterskelbaner, gjerne lagt i tilknytning til en skole, forteller Espen Møkkelgjerd, som er tidligere europamester i frisbeegolf og nå ansatt som konsulent i firmaet Sune Sport & Games. – Banene kan ha 6, 9, 12 eller 18 kurver, og bare om lag 30 av de norske banene har 18 kurver.

Vi har frisbeegolfbaner fra Kristiansand i sør til Hammerfest i nord. Initiativet til å etablere en bane for frisbeegolf kan komme fra ungdommer som har prøvd seg på en bane et annet sted, har flyttet til et nytt sted uten bane, eller fra kommuner som ønsker å utvide aktivitetstilbudet for innbyggerne. Det er ofte ikke så mye som skal til for å etablere en frisbeegolfbane, for det er sjelden nødvendig med store inngrep i naturen.

Banen bør ha utfordringer for utøverne i form av hindringer som trær, stolper eller vannflater. Tiltakshaver må forsikre seg om at anlegget ikke vil skade kulturminner eller bidra til å ødelegge livsbetingelser for verneverdig flora eller fauna.
Fysiske inngrep i jorda er begrenset til stolpehull for stativet til kurvene samt forsterkning av underlaget på utkaststedene. Stativet bør fundamenteres 50 cm ned i bakken, og utkaststedet bør forsterkes med fast belegg i form av betongheller, treplatting eller kunstgress. Grasarmering er under utprøving.