Hestekastanje med røde blomster


Parkhestekastanje (Aesculus hippocastanum) er et ganske vanlig treslag langs gater og i byparker. Trærne blir imidlertid svært store. Rød hestekastanje (A. x carnea) er en noe mindre plasskrevende og sjeldnere brukt hestekastanje hos oss. Blomstene er røde eller rosa, avhengig av kultivar. Blomstrende trær er et eksotisk innslag i sortimentet av gate- og parktrær.

Foreldrene til rød hestekastanje er trolig A. hippocastanum fra Balkan og den mer buskaktige arten A. pavia fra sørstatene i USA. Hybriden er tetraploid og setter spiredyktige frø som kan nyttes til videre oppformering. Noen regner derfor hybriden som en egen art. Det finnes flere kultivarer i markedet, og disse har blomster i ulike rødnyanser. Trærne kan bli opptil 20 meter høye, men sjelden mer enn 10-15 meter her i landet. Krona blir om lag like bred, men gjerne noe mer uryddig enn hos vår vanlige hestekastanje. Greinene er ofte vridde og danner åpne greinvinkler med noe hengende smågreiner. Vinterknoppene sitter parvis, er opptil 2,5 cm lange og noe klebrige. Kvistbarken er først matt grønn med rosa skjær, seinere rødbrun. Korkporene er svært synlige. Hestekastanje har 5-7-koblede blader. Småbladene er sittende eller har korte, rødlige skaft. De er 8-15 cm lange, omvendt eggformet, rynkete, dobbelttannet og bredere, men mindre og som regel mørkere enn hos vanlig hestekastanje. Bladskaftet kan bli mer enn 15 cm langt. Vi kan ikke regne med høstfarge.

Blomstringen kommer om lag en uke seinere enn hos A. hippocastanum, vanligvis i månedsskiftet mai-juni. Blomstene sitter i 12-20 cm lange, kjegleformete topper. Hver blomst har en om lag én cm bred, mørk til lys rosarød krone med gullgule flekker i sentrum og med kjertler langs kronbladranden. Artsepitetet viser til blomsterfargen. Carnea er hentet fra latin caro eller carnis, som betyr «kjøtt». Fruktene er runde, mindre piggete eller helt uten pigger og ikke så store som hos vanlig hestekastanje. De inneholder 1-3 glinsende, kastanjebrune frø.

Hybriden oppsto første gang i Tyskland omkring 1818. Siden er det valgt ut flere kultivarer. A. x carnea ’Briotii’ (Trianon 1858) er den mest vanlige i handelen. Den har store blomsterstander, blodrøde blomster, blankt bladverk og få pigger på fruktskallet. Denne kultivaren ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2009 og har fått noen mindre stammeskader.

Rød hestekastanje blir av og til plantet i kyststrøk i Sør-Norge. Hybriden skal være noe mer nøysom og tørketålende enn vanlig hestekastanje, men vi bør likevel plante trærne på lune steder med gode jordbunnsforhold. Herdigheten er regnet som noe dårligere enn hos parkhestekastanje, og rød hestekastanje bør ikke plantes ut over sone 4.

Litteratur
Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze, bind I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 s. ISBN 3-489-71222-6
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-020-8
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6