Det er nesten så man må bort og ta på steinen i bruddet for å forsikre seg om at den er ekte.

Marmoren fra Leivset, litt sør for Fauske i Nordland, har noen spesielle egenskaper man knapt har funnet noe annet sted. Det man først legger merke til, er at fargene i steinen ligger tydelig lagdelt. Mellom hvert fargelag ligger et tynt lag med glimmer, slik at lagene kan deles.

– Det finnes en lignende stein i Østerrike, men den har ikke helt de samme egenskapene, forteller Karl Martin Braseth, eier av Koloritt Marmorbrudd AS. Ved siden av lagdelingen er leivsetmarmor spesiell fordi den nesten ikke trekker vann og er svært sterk. Ifølge Braseth finnes det omtrent ikke dolomitt i den, noe som gjør at den tåler mye slitasje.

Når man kommer inn til Fauske sørfra, møter man leivsetmarmor i den første rundkjøringen.

Marmor er i utgangspunktet en kalkstein, men marmoren har vært utsatt for stort trykk. Den kan ikke måle seg med harde steinarter som granitt, men praktiske eksempler viser likevel stor slitestyrke. Blant annet er golvet i Nidarosdomen i Trondheim av leivsetmarmor. Det ble lagt i 1957-58, men man kan ikke se slitasjespor på golvet, ikke en gang ved inngangspartiene, der utallige kirkegjengere og turister har gått siden den gang. De eldste eksemplene på bruk av leivsetmarmor er for øvrig fra Rønvik sykehus i Bodø. Bruddet på Leivset ble startet i 1897 for nettopp å bygge dette sykehuset, og når sykehuset sto ferdig etter seks år, ble marmorbruddet lagt ned. Om lag 50 år seinere ble det igjen aktivitet i bruddet, og Karl Martins far kjøpte forekomsten i 1969.

Hvor stor forekomsten egentlig er, vet man ikke sikkert, men det kan dreie seg om et felt på bare noen få hundre kvadratmeter.

Marmor er i utgangspunktet ikke en spesielt hard bergart, men leivsetmarmor er hardere enn de fleste andre forekomster.

– Med intensiv utnyttelse ville forekomsten trolig ikke holdt lenge, men med det uttaket vi har i dag, vil den kunne holde i mange generasjoner, mener Braseth. På 1980-tallet var marmor populært, og da var aktiviteten i bruddet langt større. På den tiden drev firmaet også med eksport, blant annet til Tyskland og Italia.

Koloritt Marmorbrudd AS har prøvd seg med mange forskjellige produkter, men på grunn av produksjonskostnadene er det relativt vanskelig å få lønnsomhet i produkter som krever mye bearbeiding. Det som selger og gir lønnsomhet, er først og fremst golv- og veggflis, flis til kjøkkenbenker, bordflater, mursteiner, gravsteiner og gravmonumenter. I tillegg er det kunstnere som kjøper hele blokker. Overflatene kan leveres både naturell og polert.

Få kilometer unna ligger det større felt med fauskemarmor. Den skiller seg en del fra leivsetmarmoren i egenskaper, og den har heller ikke den tydelige lagdelingen.

Kilder
Gangås, D.E. 2007. Leivsetmarmor: Helt unike kvaliteter. park & anlegg 6(9):42-43
www.koloritt.no

Fakta

Leivsetmarmorens egenskaper
Egenvekt: 2717 kg/m³
Åpen porøsitet: 0,3 %
Vannabsorpsjon (vekt): 0,09 %
Trykkfasthet: 127 N/mm²
Bøyestrekkfasthet: 19 N/mm²
Slitasjetall: 5,2 med mer

 

DEL