Lindeslag med blanke blader


Tilia x europaea ‘Euchlora’ – lind med blanke blader og hengende greiner
Kultivarnavnet «euchlora» betyr vakkert grønn, og den friske, blanke grønnfargen er ett av kjennetegnene ved denne kultivaren, som også har karakteristisk hengende greiner. Tidligere ble den regnet som en egen hybrid, med det norske navnet «krimlind». Det sier noe om sørlig opphav, men treslaget greier seg likevel godt mange steder her i landet.

Mange lindeslag egner seg som by- og gatetre. I mange byer er lind det dominerende gatetreet; en av Berlins mest berømte gater heter Unter den Linden. Lind har ofte vakkert bladverk, god kroneform og duftende blomster. Lindetrær gir tett skygge, men tåler også nesten like mye skygge som bøk. Trærne kan bli flere hundre år gamle. Lind vokser best på næringsrik, middels til godt drenert jord, som bør være nøytral til svakt basisk. Artene kan klare seg på noe sur jord, men vil ikke trives der jorda er svært tørr eller svært fuktig. Lind er heller ikke særlig robust når den står vindeksponert.

Opphavet til kultivaren «krimlind» er omdiskutert. Nyere litteratur fører den til T. x europaea, mens andre botanikere har ment at den kan være en hybrid mellom T. cordata og T. dasystyla, en kaukasisk art som også finnes på Krim. Planteskolene poder som regel «krimlind» på en grunnstamme av storbladlind (T. platyphyllos). Eventuelle skudd fra grunnstammen bør fjernes fordi de er mer vekstkraftige enn kultivaren.

Trærne blir opptil 20 meter høye, med eggformet krone og nikkende til hengende greiner, særlig nederst på treet. Kvistene er matte og grønngule med et rødlig skjær når de sitter soleksponert. Unge skudd er snaue og grønne. Bladene er 5-10 cm lange, rundaktige med brå tilspissing og hjerteformet grunn. Bladranden er karakteristisk fint spisstannet. Oversiden er skinnende grønn, mens undersiden er mattere og har brunlige hårdusker i nervehjørnene. Bladene får gul høstfarge og faller av tidlig. Blomstringen kommer seint, ofte helt mot slutten av juli. Blomsterstanden er en 5-9 cm lang, hengende kvast med 3-7 blomster. Høybladene i blomsterstanden, et viktig felles kjennetegn hos lind, er 5-8 cm lange. Fruktene er 5-10 mm lange, elliptiske, filthåret, har fem ribber og utdratt spiss.

T. x europaea ‘Euchlora’ ble introdusert av planteskolen Booth i Hamburg i 1860. Kultivaren har noe større krav til jordfuktighet enn annen lind, men tåler likevel tørt og varmt byklima godt. Den er muligens litt mindre vinterherdig enn andre lindeslag og bør få en skjermet plass i sone 5. Kultivaren ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2011. Trærne har hatt kraftige angrep av lindebladveps, men kultivaren blir likevel vurdert som god. Den danske kultivaren T. x europaea ‘Frigg’ hører til samme type lind. Den har stått i Treforsøksparken siden 2005 og fikk elleve år seinere vurderingen svært god. Kultivaren er svaktvoksende, har gode greinvinkler, blanke, nokså store blader og tidlig og dekorativ høstfarge i gult.

Litteratur
Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Bengtsson, R. 2001. Identifiering av lindar. Gröna Fakta 7/2001, Movium. 8 s.
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Hansen, O.B. 2008. Landskapsplanter – lignoser i emnet PHG213. 2. utgave. Boksmia, Ås – UMB. 406 s.
Krüssmann, G. 1978. Handbuch der Laubgehölze, Bd. III. Parey, Berlin og Hamburg. 496 s. ISBN 3-489-62222-7
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 2)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2013. Gode treslag i Treforsøksparken (I). park & anlegg 12(5):34-39
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2016. Rapport fra prosjektet «Videreføring av registreringer i Treforsøksparken i Ås». Inst. for plantevitenskap, NMBU. 17 s.