Metasequoia glyptostroboides – en interessant overlever fra fortiden


Urtidstreet er egentlig en etterlevning fra tidligere geologiske tider. Arten var bare kjent fra fossiler, blant annet fra Svalbard, før den ble oppdaget i et lite, isolert område i Kina tidlig på 1940-tallet. Men urtidstreet har flere gode egenskaper som gjør at det kan forsvare plassen i dagens grøntanlegg.

Etter det sjeldne botaniske funnet var det mange plantesamlinger og botaniske hager verden rundt som spurte etter frø for å lage egne planter. Frø som ble samlet i 1947, kom til Botaniske hage, Tøyen allerede i 1949. Snart ble treslaget plantet i de botaniske samlingene, og etter hvert begynte også planteskolene oppformering og salg av trær. Trærne som finnes her i landet, er foreløpig unge. Likevel ser det ut til at arten trives godt i kyst- og fjordstrøk i sone 3. Den kan også prøves på lune steder i sone 4, men der er den nok ikke fullt ut vinterherdig. Arten kan lett få skade ved at knoppene bryter før frostnettene er over om våren. Skygging og skjerming i en kort periode om våren de første årene etter planting er fordelaktig.

Trærne vokser raskt og danner gjennomgående stamme, men kroneformen er variabel, selv om slank kjegleform er vanligst. Hos oss kan vi regne at trærne blir 15-20 meter høye, mens de største trærne i Kina er målt til om lag 50 meter. Barken er karakteristisk rødbrun og løsner i lange remser. Både blader, knopper og småskudd sitter motstilt. Bladverket er lysgrønt og fjærliknende. Bladene sitter dels på langskudd (årsskudd), dels på korte sideskudd som faller samlet av om høsten etter å ha fått rødbrun høstfarge. Konglene er små, rundaktige og sitter på 2-4 cm langt skaft. Hannblomster blir bare dannet på steder med varm sommer, så vi kan knapt regne med spiredyktige frø i vårt klima.

Urtidstreet har særlig geologisk og naturhistorisk interesse, og det har hittil vært mest aktuelt i plantesamlinger og skoleanlegg. Men arten tåler beskjæring svært godt og kan brukes til hekk og formklipte trær. Den trives best på en lys og lun vokseplass og tåler å vokse i både svært fuktig og i nokså tørr jord. Arten trives best i mold- eller leirholdig jord og skal tåle pH-verdier ned mot 3,5. Svenske erfaringer tilsier at den tolererer bymiljøer godt, og den er ikke utsatt for skadegjørere. I det viltvoksende området har urtidstreet vært plantet for å stabilisere skråninger og markere skille mellom rismarker. Arten tåler å få rotsystemet oversvømt. Dette er en art som bør ha større potensial i grøntanlegg i kystområdene våre enn hva som har vært tilfellet til nå. I tillegg til Botanisk hage på Tøyen finnes arten i universitetsparken ved NMBU, og den er plantet i tresamlingen i Dronning Eufemias gate i Oslo.

Urtidstre er, overraskende nok, en ganske enkel art å formere med stiklinger, både i vekstsesongen og med kviststiklinger uten blader. Selv om trærne er bladfellende, bør de omplantes og flyttes med klump omkring røttene.

Metasequoia glyptostroboides ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2011. Så langt har trærne etablert seg bra, bare med ubetydelig vinterskade på fjorårsskudd enkelte vintre. Tilveksten har vært bra, og arten er bedømt som God. Arten er også plantet i tresamlingen i Dronning Eufemias gate i Oslo.

Litteratur
Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Hansen, O.B. 2008. Landskapsplanter – lignoser i emnet PHG213. 2. utgave. Boksmia, Ås – UMB. 406 s.
Krüssmann, G. 1972. Handbuch der Nadelgehölze. Parey, Berlin og Hamburg. 366 s. ISBN 3-489-71422-9
Langeland, K. 1993. Hagens vakreste busker og trær – vintergrønne. Schibsted. 119 s. ISBN 82-516-1505-4
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-018-6 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2013. Gode treslag i Treforsøksparken (II). park & anlegg 12(6):18-23
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2016. Rapport fra prosjektet «Videreføring av registreringer i Treforsøksparken i Ås». Inst. for plantevitenskap, NMBU. 17 s.