Permeabelt dekke ved Røykenbadet


For bare noen uker siden sto Røyken sentrum under vann, og det er ikke første gang. Elva Hegga renner gjennom Asker, Røyken og Lier. Den er utsatt for flom. Røyken kommune opplyser at en egen flomplan er oppe til politisk behandling i september.

Overvannshandtering i praksis

Nasjonale føringer for håndtering av overvann kom i desember 2015 (NOU16/2015). – Vi prøver å ligge i forkant og har vært opptatt av at overvannet fra nye prosjekter ikke skal renne ut i Hegga. Vi kan ikke bidra til å forverre flomsituasjonen i elva, sier prosjektleder Bård Rask Haugen i Røyken Eiendom AS (REAS).
Dette er bakgrunnen for at regnet som faller ved Røykenbadet, skal ledes ned i bakken og ikke renne ut i avløpsnettet. Grunnen under Røykenbadet er en gammel fylling, men over den ligger det 15 meter med drenerende fyllmasse. Et permeabelt dekke på overflaten slipper regnvannet igjennom.
– Det er mye å hente ved å ta i bruk nye metoder, sier Haugen. – Røyken kommune får nå et anlegg som vi får følge i praksis. Tette dekker gir mye overvann, og vi må ta grep for å unngå å sende vannet ned til overbelastede avløpsnett. I tillegg til permeable dekker tenker vi også å etablere regnbed og øke bruken av grønne arealer.

Naturmetoden

NCC er totalentreprenør for anlegget ved Røykenbadet, som er planlagt av Rambøll Norge. Isachsen har ansvar for utearealene og har gitt oppdraget med steinleggingen til Lintho Steinmiljø. Den permeable belegningssteinen er levert av Asak Miljøstein.
– I Europa har drenerende dekker vært et tema i flere år. Nå blir de også mer vanlige i Norge. Vi er glade for at utbyggere og konsulenter her har tatt grep. Der man likevel skal ha et fast dekke, som på en parkeringsplass, blir vannet infiltrert i de massene som ligger der fra før, når det blir lagt et permeabelt dekke med stein. Det blir et naturlig fordrøyningsmagasin, sier Stina Lintho, daglig leder i Lintho Steinmiljø.
Vi opplever stadig mer styrtregn med påfølgende flom. Nedbørrekordene blir ofte slått sensommer og høst. Permeable dekker tar unna regnet der det faller. Vann som treffer et areal med permeabelt dekke, vil ikke renne videre i strie strømmer, men slippe gjennom dekket og sige sakte ned i grunnen.

Ramme

Fakta om vann og belegninger

• Vann- og avløpsnettet i norske byer og tettsteder er ikke i stand til å takle forventet ekstremregn. Alt overvann kan ikke lenger fraktes i rør.
• Kommunene stiller nye krav til utbyggere om at vann på en tomt må håndteres der og ikke sendes inn på det overbelastede, kommunale avløpsnettet.
• På steder med mye asfalt, mange hustak og stor bygningsmasse har vannet ingen steder å gjøre av seg uten å gjøre skade. Landets vann- og avløpsanlegg trenger oppgradering og videre utbygging for hele 490 milliarder kroner for å møte framtidas behov, ifølge beregninger foretatt av Norsk Vann i 2013.
• Det aller meste av dagens vann- og avløpsnett ble bygd ut etter Annen verdenskrig. Deler av det er mer enn hundre år gammelt, og gjennomsnittsalderen er rundt 35 år.
• I dag finnes det steindekker med høy styrke som kan nyttes på tungt belastede industridekker, veier og plasser, og som slipper gjennom og fordrøyer tilstrekkelige vannmengder til å avlaste avløpsnettet og unngå flomskader.
Ramme slutt