Skifer med fargespill

Sentrumsparken i Otta er tegnet av landskapsarkitektfirmaet Moen og Feste, Lillehammer og bygd av Pan Anlegg, Trondheim, samt som sysselsettingstiltak fra Aetat. Parken sto ferdig i 2002 og er delvis innrammet av en om lag én meter høy mur av ottaskifer. I muren er det gitt plass for benker, og på toppen er det laget rom til undervanningskasser for sommerblomster.

Ottaskifer er et velkjent begrep blant steinkjennere. Denne skifertypen er den eneste kommersielt utvunnede skiferen her i landet som inneholder magnetitt. Det vil si at den har høyt innhold av jern. Skiferen kan derfor ha en patina i ulike gule og brune fargetoner.

Fasade kledd med ottaskiferen Pillarguri mørk på en privatbolig i Fredrikstad. Gjenskinn fra glimmer i overflaten får bildet av skiferen til å virke lysere enn den er i virkeligheten. Arbeidet er utført av natursteinlegger Øyvind Midtlid.

Ottaskifer blir utvunnet i flere brudd i fjellene omkring Otta i Sel kommune i Gudbrandsdalen. Skiferen er dannet av sedimentert leire og sand, og blir karakterisert som en mørk fyllittskifer eller glimmerskifer. Under den kaledonske fjellkjedefoldingen, fra 750 til 400 år siden, ble sedimentene omdannet og deformert – det vil si at bergarten er metamorf.

Det mest karakteristiske ved ottaskiferen er at den har knipper eller rosetter av mineralet amfibol og små krystaller av granat. Fargespillet skyldes dels at det i overflaten er synlig glimmer og hornblende, og dels at det i de øverste lagene av skiferen er blitt dannet rust ved en naturlig prosess. Rustdannelsen skyldes at magnetitt og svovel er innkapslet i glimmer og har vært utsatt for mange millioner års påvirkning av vann, is og bevegelse. Bearbeidet skifer vil vanligvis ikke fortsette å ruste.

Slaget ved Kringen 26. august 1612 mellom den skotske leiehæren og de norske bondesoldatene er en velkjent hendelse i norsk historie. Den er markert med et minnesmerke over Pillarguri utført av kunstneren Arne Mæland. Skulpturen står på en sokkel av massiv ottaskifer hentet fra den lokale Pillarguritoppen og er plassert sentralt i nærheten av stasjonsparken.

Ottaskifer blir brukt utendørs som bruddheller, takskifer, fasadekledning og trappetrinn. Den er også populær innendørs som gulvfliser, peisplater og som sokler ved utsmykking. Mer enn 70 prosent av produksjonen blir eksportert. Skiferen blir solgt enten med naturlig kløvflate eller som planslipt. Sortimentet består blant annet av Pillarguri mørk – en skifer med mørk, litt sølvglinsende, noe grov overflate og Pillarguri rust, som har nyanser av brunrødt med en noe grov, halvfin overflate. Ellers tilbys vanlig ottaskifer med slipt overflate i mørk gråsvart eller blek okergul farge. Otta-området er kjent for uttak av de to steinmaterialene skifer og kleber. Det har vært organisert bergverksindustri på stedet siden 1642. Denne industrien har hatt stor økonomisk betydning, særlig fra siste halvdel av 1800-tallet og ikke minst etter at Otta fikk jernbaneforbindelse med resten av Østlandet i 1896. Dermed ble uttransporten av stein mer rasjonell. I dag blir steinproduktene i hovedsak transportert på vei, og Otta jernbanestasjon er ubetjent.

Kilder
Hansen, O.B. 2005. Otta sentrum: – Nå blir parkene endelig brukt! park & anlegg 4(8):34-36
Store norske leksikon (ww.snl.no)
Wikipedia