Dronning Eufemias gate – hovedstadens nye paradegate


De fleste brukere av Dronning Eufemias gate vil knapt tenke over hva de går på og verdsette det store prosjekteringsarbeidet som ligger bak. Det er synd, for her er en rekke godt gjennomtenkte og vel begrunnede løsninger.

Landskapsarkitekt MNLA Ragnhild Momrak i Dronninga landskap forteller at de har brukt om lag 10.000 timer på planlegging av denne gaten. Det er dessuten lagt betydelige ressurser i forarbeider og konstruksjoner. – Her er det mye som ikke lenger er synlig, for det ligger mye under bakkenivå, sier hun. Men det er også mye som imponerer på overflaten – både av grått og grønt. Vegetasjonen i gaten vil bli omtalt i en egen artikkel.

Bussene får dominere, syklister skvises
Dronning Eufemias gate ble åpnet for trafikk i juni 2015. Ett år har gått, og etter hvert har anlegget vist hva det duger til. Gaten ble på informasjon fra Ruter planlagt for om lag 80 busser i rushtidstimen morgen og ettermiddag. I virkeligheten må dette tallet nå ganges med tre, og da blir arealet som er satt av til holdeplass for lite. Det er derfor ikke så underlig at syklistene føler seg skviset og oppfatter gaten som utrygg å sykle i. Dette skyldes nok først og fremst at det rødmalte sykkelfeltet opphører ved bussholdeplassen, slik at syklistene blir tvunget enten ut i kjørebanen eller opp på fortauet når opptil seks busser stopper samtidig.
– Vi må ha litt is i magen. Sykkelfeltet er 1,5 meter bredt, som ellers i byen. Men dette er hovedgaten i en bydel som fortsatt er under utvikling, sier Momrak og viser til at området mot sør fortsatt er dominert av utbyggingsprosjekter. – Når Deichmanske bibliotek og de andre bygningene og gatene er fullført, vil miljøet bli ganske annerledes, og syklistene får flere alternative traseer å benytte. Det vil dessuten bli uteservering langs gaten og et atskillig mer innbydende miljø. Mange mennesker vil komme til å bo eller arbeide i denne delen av hovedstaden om noen år.

Grunnforholdene i Bjørvika er svært vanskelige. Grunnen består av gammel havbunn og fyllmasser, og det er svært varierende dybde ned til fast fjell. Alle bygningene står på pilarer som er spuntet ned til fast fjell. Dronning Eufemias gate er bygd som en 800 meter lang bro som ligger 1,5 meter under bakken. Med en bredde på over 43 meter er dette en av Norges største broer. Den er bygd på et grid av påler med 5 x 5 meters avstand. Til sammen utgjør lengden av disse pålene om lag 42 kilometer – noe som tilsvarer en hel maratondistanse!

 

Enkel og solid belegning
– Til dekke i alle fotgjengerareal og kanter i gata valgte vi en lysgrå granitt. Samme granitt går igjen i alle elementer. Den er levert i store formater og lagt i mørtel, for det er ikke til å unngå at en del tungtrafikk må opp på fortausarealet for varelevering, vinduspuss og andre nødvendige ærender. Til sammen i Dronning Eufemias gate og Kong Håkon 5.s gate er det ca 10.000 kvadratmeter fortau. Stein til det søndre fortauet ligger foreløpig på lager, inntil bygningene er ferdigstilt. – Dette for å sikre at granitten er nøyaktig den samme i hele prosjektet, sier Momrak. All stein er levert av xxx.
Den lyse gråfargen går igjen i grusen som er brukt til toppdekke mellom trærne. Her valgte planleggerne en lys anortositt fra Eigersund kalt lysitt (se ramme). Grusen ble levert i to fraksjoner: En grov fraksjon ble brukt i om lag én meters omkrets rundt stammene slik at vann og luft lett kan komme gjennom og ned til røttene. Denne grusen er lagt på en kokosmatte for å forebygge komprimering. Ellers er det brukt en mer findelt grus med 0-fraksjon. Etter hvert som denne blir utsatt for tråkk, vil den bli komprimert. Men det har ikke skjedd enda, for grusen er blitt gravd opp et par ganger, blant annet for å montere skiltene som forteller hva de ulike treslagene heter. Det kan bli nødvendig å tilføre ny grus med finstoff for å oppnå ønsket komprimering. Nær trikkeholdeplassen og andre steder der det lett blir mye tråkk, er det lagt tregruberister rundt trærne. Disse har fått en enkel design som er unik for denne gaten.

Avrunding og kontrast
Til kantstein har Dronninga landskap brukt erfaringene fra tidligere prosjekter: Jo større dimensjonerte materialer, desto mindre skader. Derfor er det valgt 60 cm brede kantstein i granitt. Alle kanter og hjørner mot trafikkerte arealer er avrundet, og ved fotgjengeroverganger er det i tillegg spesielt tilskårne plater slik at overgangen blir trinnfri. Mange steder er granittelementene gradet på stedet. Vi hadde oppfølging på byggeplass gjennom hele prosessen, og mye ble løst på stedet. Steinleggerne i Nannestad Grønt fortjener ros for dyktig utført arbeid og deres evne til å søke gode løsninger.
Ledelinjene er i støpejern, med unntak av langs trikketraseen. Her må alle metallelementer jordes. Det ville bli uforholdsmesig kostbart, så her er ledelinjene i granitt. Langs feltet med trær er det brukt en kantstein i en mørkere farge – en gråsvart granitt. Fargeforskjellen er ikke særlig stor når steinen er tørr, men trer tydeligere fram når overflaten er fuktig.
Det er et hierarki i gatebelegningen i Bjørvika; Kommunen ønsket at allmenningene skulle tre tydelig fram der de krysser Dronning Eufemias gate. Derfor er det i fortauene brukt samme type belegning som i allmenningene i disse krysningspunktene. Belegningen i allmenningene var bestemt i byromsprogrammet for Bjørvika. Den består av en svart basalt i smågatesteinsformat, med ulike overflater og mønstre.
– Vi har tilstrebet en gate med et enkelt og raust preg, der det funksjonelle hensyn bestemmer formen, understreker Ragnhild Momrak. – Derfor har vi valgt få materialer og unngått unødvendig dekor og pynt. Steinen er i hovedsak spesialskåret – her er ingenting hyllevare. Men det er ligger mye jobb bak å få til det enkle uttrykket. Det var et stort arbeid å detaljprosjektere gaten, sier landskapsarkitekten, som blant annet peker på leggemønsteret der fugene mellom granittplatene stort sett følger rette linjer langs fortauene.

dsc_9631
Landskapsarkitekt MNLA Ragnhild Momrak i Dronninga landskap.(Foto: Ole Billing Hansen)

 

dsc_9690
Foto: Ole Billing Hansen
Les  saken i siste nummer av park & anlegg, nr 9 / 2016. Bestill abonnement her.