Forskriften er endret – bruk av ugrasmidler i grøntanlegg


park & anlegg tok turen til Mattilsynets kontorer i Ås og brakte med seg noen konkrete eksempler anleggsgartnere og landskapsentreprenører kan komme borti i sin arbeidshverdag. Hos Mattilsynet traff fagbladet de to seniorrådgiverne Torhild Tveito Compaore og Synnøve Kjos Frank, som er knyttet til henholdsvis Hovedkontoret seksjon planter og Region Stor-Oslo – Avdeling najonale godkjenninger. I denne artikkelen er det fokusert på glyfosat-midlene, ettersom disse er svært vanlig brukt av anleggsgartnere.

De viktigste endringene

Mattilsynets seniorrådgivere Synnøve Kjos Frank (t.v.) og Torhild Tveito Compaore
Mattilsynets seniorrådgivere Synnøve Kjos Frank (t.v.) og Torhild Tveito Compaore tar gjerne imot innspill til bruk i veiledere som vil bli utarbeidet med relevans for grøntanlegg.

Den nye forskriften har tatt inn det nye EU-regelverket som trådte i kraft i EU 14. juni 2011og gjør dette til en del av norsk rett. I tillegg til EU-regelverket har norske myndigheter fastsatt enkelte nasjonale bestemmelser som ikke finnes i EU-regelverket. De viktigste

– Det er krav til å benytte integrert plantevern og føre-var-prinsippet. (Alternative metoder skal vurderes før man tyr til bruk av plantevernmidler.)

– Det er innført strengere regler for å beskytte vann, og det er krav om journalføring for beskyttelse av vannmiljø.

– Det er innført strengere regler for bruk av plantevernmidler på områder hvor andre har tilgang, som utmark, parker og veier.

– Det er innført strengere krav til merking av behandlet areal.

– Det er krav om funksjonstesting av flere typer utstyr enn tidligere.

Autorisasjonsordningen for bruk av plantevernmidler er uendret. Som innehaver av et autorisasjonsbevis har man fått opplæring i korrekt bruk av plantevernmidler. Noe av det viktigste man må forholde seg til, ikke minst av hensyn til egen helse, er den etiketten som følger ethvert plantevernmiddel. Første bud er derfor å lese etiketten grundig.

Bruk av plantevernmidler (§19)

I forskriften heter det: «Plantevernmidler som er beregnet for yrkesmessig bruk skal ikke brukes i hobbyhager, på stueplanter o.l.».

Problemstilling 1: En anleggsgartner har autorisasjonsbevis og blander glyfosat-produkter slik etiketten tilsier med sikte på et formiddagsoppdrag i en offentlig park. Når vedkommende samme dag skifter arbeidssted for et oppdrag i en privathage, må hun ifølge forskriften gå over til glyfosat-produkt i form av et hobbypreparat. Er dette hensiktsmessig? Tilsvarende situasjon når anleggsgartner utfører arbeid i sin egen privathage?

Svaret fra Mattilsynet er at det bare er tillatt å bruke preparater som er godkjent for bruk i hobbyhager, i privathager. Det vises til svar fra avdelingsdirektør Kristin Nummedal i Landbruks- og matdepartementet på et leserinnlegg i Nationen 30. juni i 2014 – se sidesak. Dersom det dreier seg om bekjemping av «svarteliste-arter» som det er vanskelig å bekjempe på andre måter, blir det anbefalt å søke den lokale avdelingen av Mattilsynet om dispensasjon.

Problemstilling 2: Hvor går grensen mellom en hobbyhage/privathage og utearealet i grøntanlegget i et borettslag?

Mattilsynets svar er at en hageflekk som i praksis fungerer som privat hage, for eksempel avgrenset av en hekk eller gjerde, er å anse som hobbyhage, mens øvrige grøntarealer er fellesareal. Ettersom det sistnevnte arealet er tilgjengelig for allmennheten, gjelder samme regler på fellesarealet som i offentlige parker.

Plikt til å redusere risikoen ved vannforurensning (§20)

I forskriften heter det: «Det er forbudt å spre plantevernmidler fra bakken nærmere enn tre meter fra overflatevann (…).»

Problemstilling 3: Anleggsgartneren har fått i oppdrag å bekjempe slireknearter i et område med grøfter og bekkeløp. Slireknebestandet har invadert et område som går helt ned til en bekk. Må han da la de nærmeste tre meterne ned til vann stå igjen ubehandlet?

Mattilsynet svarer at det første man bør vurdere i slike tilfeller, er om det finnes alternative bekjempingsmåter uten bruk av kjemiske midler. Dersom man finner at det er nødvendig å bruke plantevernmidler, vil det i et slikt tilfelle vil være hensiktsmessig med en søknad om dispensasjon, både søknader fra tiltakshaver (for eksempel en kommune) og fra entreprenøren som skal utføre oppdraget, vil bli vurdert. Det kan være gode muligheter for at en dispensasjon vil bli gitt, om særlige forhold tilsier det. Ettersom slike situasjoner ofte vil være kjent lenge før tiltaket settes i verk, anbefaler Mattilsynet å fremme dispensasjonssøknaden i god tid, gjerne i løpet av vinteren før den aktuelle vekstsesongen. I vekstsesongen vil dispensasjoner vanligvis bli besvart i løpet av 1-3 uker. I ferieperioden må en ta høyde for noe lenger behandlingstid.

Problemstilling 4: Gjelder 3-metersgrensen fra vann også ved stubbebehandling?

Svaret er kort og greit: Ja.

Problemstilling 5: Oppdraget går ut på å bekjempe ugras langs en veikant der grøfta i korte perioder om sommeren er vannførende. Er det tillatt å bruke plantevernmidler i de periodene det ikke er fritt vann i grøfta? Hva med risikoen for at plantevernmidler ved nedbør kort tid etter sprøyting kan bli vasket av bladene og ført med avrenningsvannet?

Mattilsynet viser til den generelle plikten til å redusere risikoen for vannforurensning så langt som det er mulig. Rådet er å følge med på værmeldingen og unngå sprøyting i de periodene man kan forvente mye nedbør.

Problemstilling 6: I grøntanleggssektoren vil det etter hvert bli mer vanlig å bruke permeable dekker i urbane områder. Noen av disse løsningene har fuger eller armeringssoner der det kan etablere seg ugress. Kan man bruke plantevernmidler på slike arealer?

Mattilsynet viser til §20 punkt d der det heter: «Tiltak som skal vurderes er begrensning av bruk av plantevernmidler på og langs veier og jernbaner, på sterkt permeable arealer, ved annen infrastruktur i nærheten av vannforekomster og på harde overflater med stor risiko for avrenning til kloakksystem og overflatevann.» Områder med permeable dekker er spesielt godt egnet til å bruke alternative bekjempingsmåter, som flamming eller varmt vann, mener Mattilsynets representant. Bruk av plantevernmidler bør være siste utvei når alt annet er vurdert.

Forbud mot spredning av plantevernmidler på arealer som er åpne for allmenn ferdsel (§21)

I paragrafen heter det: «Spredning av plantevernmidler med farebetegnelsen «Giftig» eller «Meget giftig», plantevernmidler merket som «Akutt giftig», og plantevernmidler merket med «Kronisk helsefare» sammen med varselordet «Fare», er forbudt på beplantninger som grenser mot offentlige veier eller private hager og i parker eller andre offentlig tilgjengelige områder.»

Problemstilling 7: Har vi aktuelle ugrasmidler til bruk i grøntanlegg som kommer inn under farebetegnelsene i §21?

Mattilsynet svarer at alle glyfosat-produkter er plassert i avgiftsklasse 1, noe som betyr at de er vurdert med liten risiko både for helse og miljø. Men ugrasmidlene Starane (fluroksypyr-meptyl og florasulam) og Reglone (dikvat dibromid) er eksempler på midler som kommer inn under denne bestemmelsen.

Problemstilling 8: I paragrafen heter det: «På barns lekearealer er all bruk av plantevernmidler forbudt.» Hva regnes som barns lekeareal?

Dette spørsmålet er tidligere besvart i en artikkel i park & anlegg 6/2015. Seniorrådgiver Compaore presiserer: – Som en tommelfingerregel kan man si at arealer som er tilrettelagt med for eksempel lekestativer eller sandkasse anses som lekearealer, samt andre steder man av erfaring vet at barn leker. Barn vil selvsagt også leke på andre arealer, men man må tenke på hva som er formålet med arealet. På steder man ikke anser som lekearealer, er det imidlertid viktig å skilte dersom man benytter plantevernmidler, slik at foreldrene kan vurdere om barna skal leke der. Slike skilt kan lastes ned fra Mattilsynets hjemmeside. Andre eksempler er for eksempel borettslagsområder eller en kommunal park/grøntområde med lekestativ. Disse vil bli regnet som barns lekearealer. Et grøntområde utenfor et aldershjem vil ikke bli ansett som barns lekeareal, med mindre det er tilrettelagt også for dette formålet.

Veiledninger

Har du konkrete situasjoner eller problemstillinger knyttet til bruken av plantevernmidler? Mattilsynet arbeider med veiledere til ulike bruksområder og vil gjerne ha innspill til bruk i de veilederne som er mest aktuelle for grøntanlegg. park & anlegg formidler gjerne slike innspill, eller send henvendelsen til postmottak@mattilsynet.no.

Dersom du har konkrete spørsmål til bruk av et plantevernmiddel, anbefaler Mattilsynets representanter at du først leser midlets etikett grundig. Etiketten inneholder blant annet informasjon om riktig bruk, noe som er viktig for å få et best mulig resultat. Det vil si hvilke ugrasarter preparatet virker mot, dosering, dysetrykk og bruk av beskyttelsesutstyr.

Anleggsgartnere bruker ofte sprøyteutstyr som kan bæres på rygg. Slikt utstyr vil sannsynligvis ikke få krav om regelmessig funksjonstesting, slik det er tilfellet blant annet for traktormonterte sprøyter. Men Compaore opplyser om at det trolig vil bli laget en video som viser hvordan man selv kan teste at slike sprøyter fungerer optimalt. Ved bruk av ryggsprøyter er det viktig å vie spesiell oppmerksomhet til muligheter for avdrift, bruk av personlig sikkerhetsutstyr og sørge for sikker rengjøring av utstyret etter bruk. Og så må en huske på å sikre beholderne med plantevernmiddel og sprøyteutstyr med ferdig blanding under transport, slik at man unngår lekkasje og middel på avveie, minner seniorrådgiverne om.

Les også artikkelen «Ny forskrift for plantevernmidler» i park & anlegg 6/2015.

 

FAGUS vinterkonferanse – Miljø i det grønne

Tirsdag 16. februar arrangerte FAGUS sin tradisjonelle vinterkonferanse. Konferansen tok opp ulike miljøaspekter som har betydning for grøntanleggssektoren. De xx deltakerne fikk høre om både allmenne og litt sære temaer, fra miljøideologi sett fra SABIMAs ståsted og biomangfold i BREEAM til betydningen av jordas kvalitet på gravplasser. Både plantevern, import av stein og miljøvennlige anskaffelser ble omtalt og diskutert. Ett av temaene som mange er opptatt av, er hvordan endringene i plantevernforskriften påvirker virksomhetene i grøntanleggsbransjen. Deltagende anleggsgartnere og andre entreprenører ga uttrykk for at de fortsatt behov for oppklaring på enkelte punkter. park & anlegg har derfor valgt å fokusere på innlegget fra Mattilsynets representant under vinterkonferansen. Alle foredrag er for øvrig lagt ut på FAGUS’ hjemmesider. Se www.fagus.no.