Ringve botaniske hage er et lavterskeltilbud, en hage for alle, åpen hele tiden, og helt gratis. Humlesus og lavendelduft er kanskje ikke hvermannsens prioriterte aktivitet i en travel hverdag, men hagen har rundt 80 000 besøkende i året – og fremdeles kapasitet til å ta imot mange flere.
Krigsskueplass
Trondhjemmere og turister setter pris på denne oasen med et par tusen forskjellige planteslag.
– Folk må bare vite om at hagen finnes. Her er det ingen trengsel, sier botaniker Vibekke Vange, daglig leder Ringve botaniske hage, NTNU Vitenskapsmuseet.
Vange tar oss med på en «grand tour». Vi spaserer relativt raskt forbi et lite bed med prydplanter og en viltvoksende blomstereng, og stopper ved renessansehagen.
– Her har vi altså en gym, eller en «battle field», sier Vange.
– Hva behager?
– Ringve botaniske hage er blitt et veldig populært sted for Pokémon Go-fantaster. Vi har til og med sett at det er etablert nye stier over plenene i løpet av sommeren. Det spørs likevel hvor mye fantastene får med seg av hagen, all den tid de titter ned på mobilen hele tiden. Men vi er glade for alt besøk, vi, og satser på at blikket deres faller på en plante i ny og ne, flirer Vange.
Vi står altså i en battle field, men ser bare blomster. Merkelig.
Geometri og orden
I horisonten dukker tre unge gutter opp. Med krum nakke baner de seg skrålende vei i retning Primulahagen. Vi bivåner opptrinnet i stillhet før vi snur hodet tilbake mot Renessansehagen. Denne er en «skikkelig lokal urtehage fra Trondheim». Hagen har form og planteinnhold slik det var anbefalt i Norges første hagebok, som ble utgitt i Trondheim i 1694, av Christian Gartner.
– Boka inneholder forslag til nytteplanter som egner seg på våre breddegrader, sier Vange.
Anlegget viser renessansetidens hagemote, der den «sirlige strukturen skal reflektere menneskets kontroll over naturen». Her er det geometri og orden. Som barn av opplysningstiden byr renessansens hager på medisinplanter, giftplanter, grønnsaker, prydplanter, fiberplanter, fargeplanter og krydderplanter. Mange av vekstene vi i dag anser som hagepynt, var nytteplanter, mens andre fremdeles er aktuelle til medisinsk bruk.
– Her har vi for eksempel den giftige planten revebjelle (Digitalis purpurea). Virkestoff fra bladene brukes i hjertemedisin. Dette er et av de første planteslagene man kunne påvise terapeutisk effekt av mot en sykdom. Det var på slutten av 1700-tallet at en engelsk lege påviste at passende doser med revebjelle kunne kurere pasienter med vatersott, også kalt ødem – som er en sekundæreffekt av hjertesykdom, forteller Vange.
Medisiner med revebjellens virkestoff brukes også i våre dager, men da blir virkestoffet isolert og renset fra bladene, slik at dosen skal bli helt riktig. Planten er giftig selv i små mengder, og kan være dødelig.
Jordskokk og oregano
En annen beboer i renessansehagen er jordskokk (Helianthus tuberosus) – en mye anvendt plante i gamle dager her til lands, før den ble nærmest glemt av folkekjøkkenet etter potetens ankomst fra Sør-Amerika på midten av 1700-tallet. Jordskokken har sannelig fått sin renessanse og er i dag en stadig mer populær, nærmest trendy, grønnsak på tallerkenen.
– Jordskokken er faktisk i nær slekt med solsikke, men det er ikke alltid planten rekker å utvikle de fine gule blomstene før høsten setter inn her i hagen, sier Vange.
Bergmynte (Origanum vulgare) er viltvoksende i Norge, og har tidligere vært brukt som medisin. I dag kjenner vi den fra dagligvarehyllene under det mer eksotiske og middelhavspregede navnet «oregano».
Fossiler og kulturarv
Lenger nord i Ringve botaniske hage finner vi Arboretet. I midten av dette anlegget ligger den såkalte andedammen, som rett og slett forestiller Nordishavet. Rundt dammen spaserer vi over hele den nordlige halvkule gjennom partier av geografisk ordnede områder med trær; fra Norge til Russland, Korea og Japan, videre til den vestlige delen av Nord-Amerika, over til øst på samme kontinent, og rundt til Norge igjen. Og jo lenger bort fra andedammen du kommer, desto «lenger sør» kommer du.
I Arboretets Japan-del finner vi blant annet den sjeldne arten skjermbladtre (Sciadopitys verticillata). Det finnes bare én nålevende art av skjermbladtre, og den forekommer viltvoksende i Japan. Flere arter er påvist i fossile lag fra jura- og kritt-tiden på Grønland og Svalbard, og også i Norge og Sverige. Arter i denne slekta skal også være de viktigste som kilde til forsteinet harpiks i rav i Baltikum.
Gamlehagen viser resultatet av prosjektet «Bevaring av gamle hageplanter i Midt-Norge», da midtnorske hager ble saumfart på jakt etter planter som hadde historie helt tilbake til 1950-tallet eller tidligere. Plantematerialet som ble samlet inn, danner en del av vår kulturarv.
– Her er plantene samlet inn ved at de er delt, slik at den delen som ble samlet inn, er en klon av de plantene som har stått lenge på innsamlingsstedet, sier Vange.
På denne måten er arvematerialet til plantene gammelt, og har ofte andre egenskaper enn dagens sortiment.
System og pollinering
Nærmere 2000 forskjellige planteslag finnes i hagen. De fleste av dem hører til i den systematiske avdelingen, Systemet.
– Dette er en slags labyrint som viser evolusjon og utvikling innenfor planteriket. Anlegget viser slektskapet mellom forskjellige planter, og hvordan botanikere tror at plantene har utviklet seg gjennom millioner av år, sier Vange.
50 små og større rom viser forskjellige plantefamilier. Et av disse rommene er «pizzarommet», eller leppeblomstfamilien på fagspråket. Her finnes mange krydderurter, som salvie, rosmarin, timian og mange flere. Vange trekker fram blåsalvie (Salvia patens) som en personlig favoritt, en vakker skapning med knallblå blomster.
– Denne er veldig fin for å demonstrere hvordan blomster og insekter er perfekt tilpasset hverandre. Få låne pennen din, sier Vange.
Hun lar pennen være en humle som krabber inn på vei mot nektaren innerst i blomsten. På veien dytter pennen til pollenbærerne som så drysser litt pollen ned på pennens rygg. Optimalt for blåsalviens del skulle pennen vært en humle – og dem svirrer det mange av her – som med pollen på ryggen kunne flydd til neste blomst og avsatt pollenet der, slik at befruktning og frøutvikling ble resultatet.
Systemet er et stort og ambisiøst anlegg, og siden det ble etablert for 40 år siden, har biologene fått ny kunnskap om evolusjonen i planteriket.
– Det man trodde på 1970-tallet da anlegget ble anlagt, stemmer ikke helt med dagens oppfatning blant botanikere. Dermed må vi endre på plasseringen av en del planter, og det får en dominoeffekt som påvirker hele «labyrinten». Det blir mye graving, flytting og omplanting de neste årene, sier Vange.
Et møte med naturen
Ringve botaniske hage er arena for mange forskjellige arrangementer og omvisninger, forskingsformål og utdanning. Fram til oktober står hagen i all sin prakt, og Vange ønsker seg flere folk hit.
– Vi vil at folk skal komme og se og lukte på plantene, høre på fuglene og kjenne på roen, sier hun. – Vandre blant høstfloks og frynsesøte, kjenne søte dufter i nesen. Gå forbi prakthjelm mot kystdouglas, kjenne et teppe av kongler knase under føttene. Under ei kamtsjatkabjørk ved en andedam, høre hundeglam og gledeshyl i det fjerne. Ved en balsamedelgran, høre vingeslag og ender som baser i vannet.
Stå på en «battle field» eller en pokéstop, og se en ungdom skråle og kan hende få nakkeskade.
Etterord
Journalisten har aldri prøvd Pokémon Go, så vennligst unnskyld eventuelle feil i den sammenheng. Han var for opptatt med å lukte på blomstene til å snakke med ungdommen.
Ramme
Ringve botaniske hage
Ligger på Lade og omkranser Ringve Musikkmuseum.
Anlegget består av 130 dekar.
Opprettet som universitetshage i 1973.
Er en del av NTNU Vitenskapsmuseet.
Består av:
∙ Arboretet: 120 forskjellige busker og skogdannende trær ordnet i geografiske grupper.
∙ Systemet: Slektskapsforholdet mellom plantegrupper systematisert i en labyrint.
∙ Renessansehagen: En historisk urtehage med planter man mener ble brukt og dyrket i Trondheim på 1600-tallet.
∙ Gamlehagen: En samling tradisjonelle hageplanter fra Midt-Norge.
∙ Parken: Engelsk landskapsstil med den nærmere 200 år gamle «Ringve-bøka».
∙ Primulahagen: En formrik og fargesterk samling av ulike primulaer.
∙ Prydbed: Fargesprakende prydbed rundt husveggene på Ringve Musikkmuseum.
Plantene i botanisk hage er levende samlinger som brukes til forskning, undervisning og bevaring av truede planter.
Samtidig formidler hagen kunnskap om det botaniske mangfoldet og om plantenes betydning for mennesker og dyr. Plantene i botanisk hage er derfor både utstilling og vitenskapelig samling.
I hagen kan du ferdes til alle døgnets tider. Det er lov å bruke plenene til eksempelvis piknik, men ballspill og grilling er ikke tillatt.
Kilde: Ringve botaniske hage / NTNU Vitenskapsmuseet
Ramme slutt
