Praktfull, men sart storbladpoppel


Populus x wilsocarpa ’Beloni’ – Storbladpopler er sjelden å se i norske grøntanlegg, noe som skyldes at vinterherdigheten på langt nær er så god som hos de poppelslagene vi vanligvis bruker. Et svensk utvalg kombinerer bedre vinterherdighet med tettvokst og symmetrisk krone. Alle poppeltrær er imidlertid rasktvoksende og blir omfangsrike i løpet av få år.

Storbladpoplene utgjør en egen underslekt i poppelslekta. Flere av artene i denne gruppen har gode prydegenskaper og, som navnet indikerer, er det planteslag med spesielt store blader. Hunnplantene har i tillegg lange, hengende strenger med uvanlig store kapselfrukter. Utvalgte kultivarer har god kronefasong med regelmessig greinfordeling og gjennomgående stamme.

P. x wilsocarpa er en hybrid, det vil si en krysning mellom de to kinesiske artene P. wilsonii og P. lasiocarpa. Wilsonpoppel (P. wilsonii) finnes viltvoksende i sentrale deler av Kina. Arten har regelmessig greinbygning med mange hovedgreiner som streber oppover og danner spisse greinvinkler. Storbladpoppel (P. lasiocarpa) finnes i tillegg til i de sentrale provinsene også i Sørvest-Kina. Denne arten er mer grovbygd og har ikke fullt så regelmessig kronefasong. Den er dessuten regnet som noe mindre vinterherdig enn sin nære slektning. Et eksemplar av P. lasiocarpa nådde om lag fem meters høyde i Botanisk hage på Tøyen før treet døde en vinter for noen år siden. Et stort eksemplar skal imidlertid finnes i universitetsparken på Gimle i Kristiansand. Svenske kilder indikerer herdighet til sone 3 for P. x wilsocarpa ’Beloni’, men den er lite prøvd og kan vise seg å være mer vintersterk enn antatt.

Forskerne Bartkowiak og Bugala i Arboretum Kórnickie i Polen krysset de to poppelartene første gang i 1956. De foreslo også gjeldende hybridnavn. I 1974 gjennomførte Rune Bengtsson og Tor Nitzelius den samme krysningen i Göteborgs botaniska trädgård, uten at de var klar over det polske krysningsarbeidet. Fem planter blant disse krysningene ble tatt vare på av Kenneth Lorentzon, og en hannklon har siden fått kultivarnavnet ’Beloni’. Den er nå med i det svenske E-plantesortimentet.

Praktpoppel ’Beloni’ har kraftig vekst. I Alnarpsparken nær Malmö er det enkelte år målt årsskudd på mer enn 50 cm hos poda planter. Bladene er 15-25 cm lange og 12-18 cm brede. I gode vekstsesonger får de gul høstfarge hos oss, men ellers blir de ofte bare grønngule.

Alle arter i underslekta er vanskelige å formere med kviststiklinger, mens en viss andel sommerstiklinger som blir skåret fra unge planter i god vekst, danner røtter. Mikroformering er også mulig, men kostbart. Den mest vanlige formeringsmåten er poding på en grunnstamme av en vinterherdig poppelart, som balsampoppel eller kjempepoppel. Men sammenvoksingen blir ikke alltid fullgod, og risikoen for villskudd fra røttene kan være stor.

Som mange andre popler foretrekker praktpoppel ’Beloni’ et friskt fuktig voksested med god næringstilgang. Kultivaren kan egne seg både som gatetre og parktre, men det er viktig at den får så god plass at trærne kan beholde sin gode kronesymmetri også når de blir store. Frittstående trær gir gode blikkfang. De svenske foredlerne regner med at trærne kan bli minst 20 meter høye med en kronebredde på i hvert fall 10 meter. Ettersom kultivaren er en hannklon, unngår vi problemer med fruktsetting og risiko for uønsket spiring av frøplanter i omgivelsene.

Praktpoppel ‘Beloni’ ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2007. Ved bedømmelse i 2016 ble den vurdert som God. Kultivaren har ikke satt rotskudd og har bare hatt mindre angrep av sopper og skadeinsekter.

Litteratur
Bartkowiak, S.; Bugala, W. 1978 Populus x wilsocarpa nowy mieszaniec topoli otrzymany w Arboretum Kórnickim. Arbor. Kórnickie Rocznick 23:219-232
Bengtsson, R. 1992. Populus x wilsocarpa ’Beloni’ E – praktpoppel ’Beloni’, Stad & Land 108/1992
www.eplanta.com/Poplus_x_wilsocarpa_Beloni_E
Krüssmann, G. 1977. Handbuch der Laubgehölze, Bd. II. Parey, Berlin og Hamburg. 466 s. ISBN 3-489-62122-0
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2013. Gode treslag i Treforsøksparken (II). park & anlegg 12(6):18-23
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2016. Rapport fra prosjektet «Videreføring av registreringer i Treforsøksparken i Ås». Inst. for plantevitenskap, NMBU. 17 s.