Ringerikssandstein – rødbrun skifer med lang tradisjon

I forbindelse med rekonstruksjon av Hirsch-trappen i universitetsparken på NMBU ble en bred hellegang langs Storplenen tilbakeført med original, rødlig ringeriksskifer og grasfuger mellom hellene.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Ringerikssandstein er en rødbrun eller grågrønn sedimentær bergart som er et særpreg for ringeriksdistriktet (Hole og Ringerike kommuner). Men den finnes også i større mengder på Jeløya ved Moss og ved Holmestrand, det vil si ulike deler av Oslofeltet. Samme type sandstein finner vi dessuten i mindre mengder på Kolsås og i Lierdalen. Sandsteinen ble dannet ved avsetning av store mengder små kvartskorn fra elver fra den kaledonske fjellkjeden. Sandstein inneholder også feltspat, og bindemiddel kan være kvarts, kalk eller leire. Vi må om lag 416 til 444 millioner år tilbake i tid – til silur.

I Sandvika finner vi et helt trappeanlegg bygd opp av blokker av ringerikssandstein.

Den kaledonske fjellkjeden begynte å reise seg gjennom den nordvestre delen av Norge da landet kolliderte med Grønland. På denne tiden var landområdet som seinere ble til Norge, et nærmest flatt korallhav. Fjellkjededannelsen hevet landmassene til tørt land, og den førte til store foldinger i fjellkjeden i vest.

Ringerikssandstein opptrer i opptil 1 000 meter tykke lag. Den har gjerne bølgeslagsmerker og tørkesprekker. På Ringerike forekommer det dessuten et tynt lag med fossiler, blant annet av sjøskorpioner og primitive fisker. For øvrig er ikke fossiler vanlig i denne sandsteinen. Kjørende langs E16 over Sollihøgda legger lett merke til den rødlige bergarten i de vestvendte veiskjæringene ned mot Tyrifjorden.

Skiferen er en sandstein dannet ved avsetning av små kvartskorn i elver. Den har gjerne litt ujevn overflate og ofte bølgeslagsmerker.

Tidligere ble det i nokså stort omfang brutt skiferheller av ringerikssandstein langs østbredden av Steinsfjorden. Hellene ble markedsført under navnet Ringeriksheller. I dag er noen få, mindre leverandør av ringerikssandstein; Ringeriks-Skifer.com på Røyse. Hellene kan ha innslag av glimmer. De er ganske tykke, kan ha litt ujevn overflate og har ofte tydelige bølgeslagsmerker. Flere runesteiner i nærområdet rundt forekomstene er gjort av ringerikssandstein. Et kjent sted der det er brukt ringeriksheller er borggården foran nordfløyen ved Akershus festning. Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ble det lagt ny hellegang av ringerikssandstein i forbindelse med rekonstruksjonen av Hirsch-trappa i 2016.

Kilder:
Norske landskapsarkitekters forening. Årbok 2016-2017:74-75
Store norske leksikon (www.snl.no)
Wikipedia