Alm fra Bømlo, Hordaland. Ikke-styvede trær som får bli gamle nok kan trolig med tiden fylle samme økologiske funksjon som de gamle styvede trærne. Foto: Björn Nordén, NINA.

Gamle, styvede trær har lenge blitt ansett som viktige for det biologiske mangfold. Nå viser en ny rapport at treets alder er langt viktigere enn selve styvingen.

Gamle styvede trær er ofte blitt til et rikt mangfold av lav, sopp og moser. På grunn av denne koblingen kan landeiere i både Norge og Sverige søke om midler for å fortsette med styving som et ledd i bevaringen av biologisk mangfold, selv om det ikke lenger er behov for ekstra dyrefôr.

Men er det verdt kostnaden? spør Björn Nordén, forsker ved NINA, som sammenligner styvede og ikke-styvede trær i en ny rapport.

–Når de gamle styvede trærne til slutt dør, må vi ta stilling til om det fortsatt skal gis tilskudd til styving av unge trær for å erstatte de gamle. Hvis koblingen til arter av lav, sopp og mose først og fremst er forårsaket av trærnes høye alder bør vi heller prioritere vern av gamle ikke-styvede trær, sier Björn Nordén til nina.no 

 

DEL