Bladene hos Alnus cordata er hjerteformet. Orekonglene sitter én til tre sammen på korte skaft.

Italiaor er et interessant treslag for parker, men svak vinterherdighet tilsier at vi bør begrense plantingen til kystnære strøk uten lav vintertemperatur i Sør-Norge.
Alnus cordata er et middels stort, 12-15 meter høyt tre med ganske slank krone i ungdommen og greiner med god greinvinkel, som hos svartor. Trærne har sterk tendens til å danne en gjennomgående stamme, noe som gjør at de er enkle å stamme opp. Greinene sitter tett sammen, og etter hvert som treet blir eldre, blir krona bredere.
Arten finnes viltvoksende i høytliggende områder på Korsika, i Sør-Italia og Albania. Her forekommer opptil 20-30 meter høye trær sammen med bøk, eik og en sørlig underart av svartfuru. Arten er dokumentert tatt i bruk som parktre utenfor sitt naturlige utbredelsesområde siden 1820.

Italiaor ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2008. Det tok noen år før trærne kom i god vekst, og vinteren 2010/2011 fikk tre av de fire trærne vinterskade i form av skade på stamme og/eller greindød. Ett av trærne har imidlertid vært uskadd, og ingen av trærne har hatt nye skader av betydning etter nevnte vinter. Veksten blir av Pedersen og Brun (2016) karakterisert som vital og frodig. Den store variasjonen blant frøformerte trær tilsier at man bør gjøre utvalg i de mest vintersterke populasjonene og eventuelt velge ut og navngi det mest robuste individet som kultivar.

Kilde: Pedersen, P.A.; Brun, J. 2016. Rapport fra prosjektet «Videreføring av registreringer i Treforsøksparken i Ås». NMBU, Ås. 17 s.

 

DEL