Trerekker med søyleosp kan gi særpreg til et grøntanlegg. Hamar 2015

Av og til blir det funnet individer med svært avvikende egenskaper blant viltvoksende planter i naturen. I hage- og parksammenheng er man gjerne opptatt av slike avvikere, fordi de kan bidra med verdifulle egenskaper og større variasjon i sortimentet av landskapsplanter.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Midt på 1800-tallet ble det i Sverige funnet et ospetre med ekstremt opprett vekst. Treet ble oppformert, og treslaget fikk eget navn. I dag bidrar slike trær med slank krone blant annet til å sette preg på kulturlandskapet i Trøndelag.
Kultivaren P. tremula ‘Erecta’ er en hannklon med ekstremt smal, søyleformet krone. Hos

Med sin stivt opprette vekst og slanke krone er P. tremula ’Erecta’ godt egnet i rundkjøringer. Kristiansand 2006

utvokste trær kan forholdet mellom kronebredden og trehøyden være så lite som 1 til 20. Treslaget har strengt opprette greiner og blir sjelden høyere enn 15 meter. I dagligtale går det ofte under navnet «søyleosp». Kultivaren stammer fra Vestergötland i Sverige, hvor klonen har vært kjent fra før 1847, men den ble ikke beskrevet botanisk før i 1911. Det finnes også andre kloner av osp med strengt opprett vekst. P. tremula ’Trøgstad’ er en hunnklon med noe bredere krone enn P. tremula ‘Erecta’. Slike trær finner vi særlig i Askim og området omkring østfoldbyen.
Ettersom kronebredden hos P. tremula ’Erecta’ som regel er mindre enn en tiendedel av høyden, tar trærne liten plass. Dette er en fordel i dagens små hager og der det er dårlig plass til trekroner i nærheten av veier eller bygninger. Kultivaren kan nyttes både frittstående og i grupper eller rekker. Den er plantet i enkelte rundkjøringer, og vi finner den langs gateløp i flere norske byer.
Kultivaren er nøysom og kan klare seg bra både på stiv leire og på mer næringsfattig og tørkeutsatt mark. Den bør imidlertid ikke plantes der det forekommer sterk vind. Enkelte av greinene vil da lett bøye seg utover fra stammen, slik at trærne mister den helt regelmessige søyleformen. Det er vanskelig å få slike greiner til å gjenoppta den vertikale veksten, og vi bør derfor heller skjære bort slike greiner som vokser utenfor krona.
Osp har som kjent en lei tendens til å sette skudd fra rotsystemet. Dette gjelder også for søyleosp når den er formert med stiklinger eller ved mikroformering. I planteskolene blir den gjerne podet på kjempepoppel (Populus trichocarpa), og da skal trærne ha noe mindre tendens til å sette rotskudd. En planteskole nær Orkdal har hatt P. tremula ’Erecta’ som en spesialkultur i mange år. Dette er trolig en viktig årsak til at treslaget er så utbredt i Trøndelag, der mange av gårdene har minst ett eksemplar av søyleosp. Kultivaren regnes som herdig til sone 7. Det vil si at den kan klare overvintringen bra i store deler av landet. Men treslaget er bedre egnet i innlandsklima enn langs kysten, der trærne gjerne er utsatt for vind.

Kilder
Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P.E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Hansen, O.B. 2008. Landskapsplanter – lignoser i emnet PHG213. 2. utg. Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB. 406 s.

 

 

DEL