Trompettre (Catalpa Scop.)


(Stratford-upon_avon) Trompettre har en løs, kjegleformet blomsterstand med samkronte blomster. Hver blomst kan minne om en trompet.

Av og til kunne vi ønske at vi bodde i et land med lengre vekstsesong og mildere vintrer, for å plante trompettre i Norge er risikosport. Men i Dronning Eufemias gate i Oslo har man utfordret skjebnen, og det har gått bra så langt, for trærne blomstret og satte frukter i år.

I den nye paradegaten i hovedstaden er det den amerikanske arten Catalpa bignonioides som er plantet. Denne finnes også i botaniske hager og arboreter andre steder her i landet. I universitetsparken ved NMBU i Ås er både den amerikanske arten og kinesiske Catalpa ovata plantet, men begge fryser som regel mye tilbake om vinteren og har aldri oppnådd annet enn å bli busker som ikke blomstrer. I utenlandske plantesamlinger ser vi like ofte som artene eksemplarer av hybriden mellom de to. Den kalles Catalpa x erubescens, i Sverige kalt hybridtrompettre.

Trompettreslekta hører til trompettrefamilien (Bignoniaceae) og omfatter 11 arter – de fleste i Asia, men også noen i sentrale og sørøstlige deler av Nord-Amerika. Det er løvfellende trær som i naturen blir 12-15 meter høye. Forgreiningen begynner tidlig, slik at stammen ofte er kort, og frittstående trær får bred krone. Bladene er store, 10-20 cm lange, og hjerteformet. Bladverket kan minne om det vi finner hos keisertreet (Paulownia tomentosa) – se p&a 5/2018. Knoppsprett kommer seint, ofte langt ut i juni, men trærne vokser lenge utover høsten, avmodner dårlig og er utsatt for høst- og vinterfrost.
De trompetliknende blomstene sitter i en kjegleformet blomsterstand. Hver blomst er 4-5 cm lang, og inni blomsten er det tegninger i gult og rødbrunt til fiolett. Fruktene er lange, tynne, rørformede skolmer som gjerne blir hengende på trærne gjennom vinteren. Hver kapselfrukt inneholder tallrike, flate frø.

Amerikatrompettre (C. bignonioides) blir 10-15 meter høyt, har lysbrun, tynn bark og store blader som er sterkt aromatiske ved gnidning. De grønne bladene faller av etter første frostnatt. Blomstringen kommer i juli. Blomstene er hvite med to gule striper og rødbrune flekker innvendig. Fruktene kan bli 30-40 cm lange.
Kinatrompettre (C. ovata) blir 8-10 meter høyt med særskilt bred krone og mattgrønne, bredt trelappede blader som kan bli 10-25 cm lange. Blomstene 3-4 cm store, gulhvite med to oransje striper og mørkfiolette flekker.

Hybriden har karaktertrekk fra begge foreldreartene. Til denne er det ført flere kultivarer, blant annet noen med rødlige skudd om våren og mørkere bladverk enn artene utover i vekstsesongen. Noen av disse kultivarene er sterile.
En tredje art, prakttrompettre – C. speciosa, skal være den mest vinterherdige av artene i slekta, blant annet fordi den begynner årsveksten litt tidligere og blomstrer om lag tre uker før de andre, men den setter få frukter og har ikke vært så vanlig i handelen. I sine viltvoksende områder i Midtvesten blir dette opptil 30 meter høye trær med rødbrun bark. Blader og blomster er nokså lik de vi finner hos amerikatrompettre.
Trompettrær klarer seg både på sand- og leirjord, men trives best der jorda er næringsrik, moldblandet og jevnt fuktig. Trærne bør få en varm, solrik plass for å blomstre. Vindutsatte trær får lett mange ødelagte blader. Tilveksten er ofte ikke så stor hos ungplanter, og disse er særlig utsatt for frostskade. Derfor blir det anbefalt å plante trær med stammeomkrets 14-16 eller større, dersom man ønsker dette treslaget i hage eller park. Her i landet bør vi bare plante trompettre i sone 3 eller bedre. Store trær tåler kraftig beskjæring, noe som anbefales, ettersom trærne har et rykte om å ha svake greinfester.

Kilder:
Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze, Bd. I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 pp. ISBN 3-489-71222-6
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 pp. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 pp. ISBN 82-04-08517-6