Ukas treportrett: Kanelsørbøk


Nothofagus antarctica – «falsk bøk fra Antarktis» – har blanke blader og små, uanselige blomster.

Nothofagus antarctica – en søramerikansk slektning av bøk: Bare noen få planteslag fra den sørlige halvkule er tilstrekkelig vinterherdige til at de klarer seg i vårt klima. Ved siden av «apeskrekk» (skjellkranstreet – Araucaria araucana) er det bare enkelte arter av Nothofagus som kan oppnå trestørrelse hos oss, og for å bli så store krever trærne mildt kystklima.

Kanalsørbøk kan være en- eller flerstammet og ha slank til bredt kjegleformet krone. København 2014.

Slekta Nothofagus består av om lag 20 arter i Sør-Amerika, Australia og New Zealand. De finnes viltvoksende i tempererte og tropiske områder. Noen arter er løvfellende, andre alltidgrønne. De artene som kan klare seg bra utendørs hos oss (sone 3 og til lune steder i sone 4), er løvfellende arter fra fjellområder opp til 2000 moh. og de aller sørligste delene av Sør-Amerika, det vil si helt sør i Chile og Argentina. Den vanligste av de innførte artene er N. antarctica – kanelsørbøk.

I sitt viltvoksende område kan trær av kanelsørbøk bli opptil 35 meter høye. På Vestlandet blir trærne minst 10-12 meter, mens vi ikke kan regne med mer enn 6-8 meters høyde andre steder her i landet. Kronefasongen varierer fra opprett og slank til bredt kjegleformet. Krona blir luftig og elegant. Årsaken til den store variasjonen er at trærne vanligvis blir formert med frø, og ungdomsfasen varer i 10-20 år, før trærne blir i stand til å blomstre.

Det vintermilde Stavanger-klimaet egner seg for kanelsørbøk, men trærne bør få en lite vindutsatt plass.

Et karakteristisk kjennetegn ved arten er et stort antall lyse, stripeformete korkporer som sees i tydelig kontrast til den mørkbrune barken. Unge skudd er rødbrune og tett filthåret. Bladene sitter som regel toradet og har kort skaft. Bladplaten er skinnende grønn, om lag 2 cm lang og tilsvarende bred. Spissen er avrundet, og bladgrunnen er hjerteformet til tverr, mens bladranden er bølget og ujevnt rundtannet eller fint sagtannet. Nyutsprungne blader har særpreget krydderduft, og om høsten får bladene gul farge. Blomstringen kommer i mai-juni, men blomstene er små, gulaktige og nokså uanselige. Hver blomst er enkjønnet, men arten er sambo. Fruktene er små nøtter med tynt skall. Hver frukt sitter i en liten hams som minner om frukten hos bøk, og har kantete frø.

Kanelsørbøk bør få en lun og lite vindutsatt plass. Arten er lyskrevende, og den luftige krona og de små bladene gir lite skygge. Rotsystemet ligger grunt. Jorda bør være godt drenert, moldrik og ha forholdsvis lav pH. Komprimering og andre ugunstige vokseforhold vil redusere trivsel og tilvekst betydelig. Trærne tåler skjæring godt og kan bryte med nye skudd fra stamme og stubbe etter kraftig beskjæring eller felling. Det er ikke observert skadegjørere på arten her i landet.

Litteratur:
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Krüssmann, G. 1977. Handbuch der Laubgehölze, Bd. II. Parey, Berlin og Hamburg. 466 s. ISBN 3-489-62122-0
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-018-6 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6