Ulmus Resista – Sykdomsresistent alm gir nytt håp


Ulmus 'Rebona' Resista '

Almesyke er en svært alvorlig sykdom som har ført til katastrofal utgang av alm i Nord-Amerika og Europa. I mange byer der alm dominerte som et majestetisk gate- og parktre fram til siste halvdel av 1900-tallet, er det knapt almetrær igjen. De siste 15 årene er det imidlertid blitt plantet trær av nye almekrysninger med stor grad av resistens.

‘Ulmus ‘Rebona’ Resista® i Treforsøksparken.

Den omfattende almedøden skyldes angrep av soppene Ophiostoma ulmi og O. nova-ulmi, som blir overført av barkbiller. I Nord-Amerika tok utvalgsarbeidet og resistensforedlingen til allerede på 1920-tallet, så snart man var blitt klar over sykdomsårsaken. Dette førte imidlertid ikke fram til plantemateriale med særlig stor grad av motstandsevne. Først når det ble samlet inn og brukt materiale av asiatiske arter mot slutten av 1950-årene, ble det krysset inn gener som ga nærmest fullstendig resistens mot de aggressive rasene av almesyken.

Det var professor Eugene B. Smalley ved University of Wisconsin – Madison som foretok innsamlingene i Europa og Asia. Han samlet inn materiale av seksten ulike Ulmus-arter, og etter mange krysninger og smitteforsøk med ulike raser av soppene, kom han fram til noen hundre resistente individer som kunne gå videre til ytterligere utvalg basert på vekstevne og andre viktige egenskaper. Etter hvert ble det valgt ut et mindre antall lovende kloner som kunne oppformeres vegetativt og testes i storskalaforsøk.

Den første kultivaren ble markedsført som Ulmus ’Sapporo Autumn Gold’. Det viste seg imidlertid at den ikke hadde optimal vekst og kronefasong. Ulmus ’New Horizon’ ble tildelt US Plant patent no. 8684 i 1994 og er markedsført siden. Både disse og den nyere kultivaren Ulmus ’Rebona’ er resultat av en krysning mellom sibiralm (U. pumila) og japanalm (U. davidiana var. japonica).

Professor Smalley overlot til stiftelsen Wisconsin Alumni Research Foundation (WARF) å markedsføre de nye almekultivarene. De europeiske rettighetene blir ivaretatt av Eisele GmbH & Co. KG, Darmstadt i Tyskland, som har gjennomført europeisk testing av flere hundre kloner før de kom fram til de tre som nå har rettsbeskyttelse i EU og blir markedsført i Europa under det registrerte varemerket Resista®. Kultivarene blir oppformert av betrodde planteskoler, og hvert tre er utstyrt med en chip for å sikre at foredlerrettighetene blir ivaretatt. Alle planter i Europa blir formert på egen rot, mens amerikanske planteskoler også formerer en del trær ved poding.

Ulmus ’New Horizon’ er et rasktvoksende, middels stort tre med tett, symmetrisk, kjegleformet krone. Etter hvert som treet blir eldre, blir krona bredere. Trærne danner lett en gjennomgående stamme, og sidegreinene vokser nokså opprett. Bladverket blir betegnet som friskt mørkgrønt. Bladene er elliptiske, opptil 7-11 cm lange og 3-6 cm brede. De fleste bladene har skjev bladgrunn, et felles karaktertrekk hos de fleste almearter, men av og til forekommer blader med tverr grunn. Bladplaten er snau, og bladranden spisst dobbelttannet. Åtte til ti år gamle trær vil kunne begynne å blomstre – på naken kvist om våren slik som annen alm.

Ulmus ’Rebona’ blir også betegnet som rasktvoksende, middels stort og med gjennomgående stamme. Greinvinkler nær 45 grader gir krona en nokså bred kjegleform også som ungt tre.

Ulmus ‘Regal’ er relativt raskvoksende og blir et middels stort tre. Allerede i ungdommen danner denne kultivaren en dominerende, gjennomgående stamme, noe som er en fordel for treprodusentene. Greinvinklene er heller spisse, noe som gjør at krona blir slank.

Alle de tre kultivarene regnes som tolerante mot varierende jordbunnsforhold, både med hensyn til surhetsgrad i jorda, næringsinnhold, saltinnhold og avstand til grunnvannet. For at trærne skal oppnå typisk kronefasong er det en fordel om de blir plantet på et solrikt sted eller i halvskygge.

På grunn av almesyken var det i mange år forbudt å innføre planter og vegetative plantedeler av alm til Norge. Oppblomstringen av den alvorlige sykdommen i østlandsområdet gjorde det dessuten lite interessant for planteskolene å produsere norske almetrær. Nå er importforbudet opphevet, og de nye, motstandsdyktige kultivarene gjør trolig at det vil bli aktuelt å plante mer alm igjen. De tre nevnte kultivarene av resistent alm ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2007. Erfaringene så langt er gode, særlig for U. ‘New Horizon’ og U. ‘Rebona’, som begge fikk vurderingen god i 2016. U. ‘Regal’ ble vurdert som nokså god. Den hadde en del tørr kvist og noen større greiner som døde. U. ‘New Horizon’ og U. ‘Rebona’ er også plantet i tresamlingen i Dronning Eufemias gate i Oslo. Med ytterligere noen års prøving vil vi kunne si mer sikkert om én eller flere av disse kultivarene bør plantes mer under norske klimaforhold.

Litteratur:
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 2)
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2013. Gode treslag i Treforsøksparken (I). park & anlegg 12(5):34-39
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2016. Rapport fra prosjektet «Videreføring av registreringer i Treforsøksparken i Ås». Inst. for plantevitenskap, NMBU. 17 s.
http://en.wikipedia.org/wiki/Ulmus_’New_Horizon’
www.resista-ulmen.com (Offisiell hjemmeside til Resista®-alm i Europa; Eisele GmbH & Co. KG, Darmstadt i Tyskland)
www.ulmen-handbuch.de (Handbuch der Ulmengewächse)