Et grønt fagbrev innen anleggsgartnerfaget

Fagprøven inneholdt elementer som plantebestemmelse, plantevalg, etablering og skjøtselstiltak. Et historisk anlegg, et tre år gammelt institusjonsanlegg og et privat nyanlegg ble valgt som steder for fagprøven.

TNT Landskap as

Anleggsgartnerfirmaet TNT Landskap as har fem ansatte: Anne Marthe Almehagen, Lars Helge Kalmoe, Eirik Pedersen, Tore Felin og Tone Marthinsen Almehagen. Med flerfaglig bakgrunn har bedriften til sammen tre gartnere, tre anleggsgartnere, to anleggsgartnermestere, to prosjektledere, en agronom, en lærer, en veileder og coach, og en konsulent på relasjonskompetanse, -pedagogikk og -ledelse. Med andre ord er bedriften godt forankret i de grønne delene av anleggsgartnerfaget, men med kompetanse og erfaring også i de grå delene.

Dette kombinerer vi med god pedagogisk erfaring og stort menneskelig engasjement. Våre ansatte, kunder og samarbeidspartnere er i fokus. Totalt er dette vårt Team, der ulikheter er vår styrke og vårt fortrinn. Med et brennende hjerte for utvikling av enkeltmennesket, skoleklasser og bedrifter har vi beina våre i to fagområder: Botanikk/økologi og opplæring/utvikling, med kompetansen om enkeltmenneskets følelse av å bli sett og hørt og for at vi, sammen med kundene, skal lykkes.

Alle ansatte er sikkerhetsklarert. Vi jobber i anlegg der høy faglig presisjon er ønsket og kunden er en del av prosessen. I tillegg utfører vi arbeider i historiske anlegg, privatanlegg, sansehager, veianlegg, samt kulturlandskapspleie i skjærgården og i verneområder. Bedriften har også oppdrag som vikariater i skole og som konsulent for arkitekter.

Lærlingen

Lars Helge Kalmoe kommer fra Sande i Vestfold. Han har fra tidlig av vært aktivt med på hjemgården og valgte, når tiden var inne, å søke Naturbruk Vg 1 på Gjennestad videregående skole. Etter VG 1 gjennomførte han Anleggsgartner VG2, året etter Gartneri og landbruk VG2 og deretter Gartner VG3. Han har hele tiden vært opptatt av den grønne delen av faget. Håndtering og bruk av traktor og gravemaskin lærte han av sin far og bestefar, noe som kommer godt med i anleggartnerfaget. Lars Helge søkte læreplass hos TNT Landskap, og vi utfordret ham på hva det var han ville lære av oss. Han skulle bare til oss, så noe godt svar fikk vi ikke – han hadde gjort sitt valg. Lars Helge ønsket å gå opp til et anleggsgartnerfagbrev der den grønne delen av faget var vektlagt.

Fagbrevet

Kalmoes fagbrev er et ordinært fagbrev i anleggsgartnerfaget, men med hovedvekt på de grønne elementene. I fagprøven var de grå elementene representert ved fundament og fundamentets oppbygging, støping og setting av kantstein og skifer. Ellers inneholdt prøven nivellering og fastsetting av høyder ved anlegging av plen og plantebed, samt jord og jordkvalitet. Alle målene for VG3 var med, men det var 70-80 prosent vekt på de grønne målene. I de mest vanlige fagprøvene er det 70-80 % grått og resten grønt.

Prøvenemda

Prøvenemda besto av Roar Håkonsen og Sindre Book. Det var den første fagprøven utført i Vestfold, der den grønne delen er størst. Bedriften fikk gode tilbakemeldinger på valg av arbeidsoppgaver. Prøvenemda mente at vi på en god måte dekket målene i læreplanen for VG3.

Prøvens konkrete innhold

Vi ønsket at Lars Helge skulle avlegge fagprøven i tre anlegg vi har et kundeforhold til. Dermed falt valgene på Eidsfoss hovegård, Veset bo- og behandlingssenter og Lørdal gård.
Eidsfoss hovedgård er et historisk anlegg som har potensial på lik linje med baroniet Rosendal. Det er en landskapspark med en parterrehage. Et av parterrene er restaurert,og vi valgte et av kvarterene som del av fagprøven. Det skulle utføres arbeid i et historisk perspektiv. Landskapsarkitekt Ragnhold Momrak utarbeidet nye tegninger over et parterre, og disse tegningene måtte lærlingen forholde seg til.

Veset bo- og behandlingsenter ligger i Hof. Den gangen huset ble ominnredet og tatt i bruk til dagens formål hadde ikke kommunen råd til å gjøre noe med hagen. I samarbeid med ungdomsklubben i Hof opparbeidet vi hagen for tre år siden. Det er i dag et viktig uterom for brukerne og er i flittig bruk hele året. Lars Helges oppgave var å identifisere de plantene som finnes på stedet, komme med forslag på nye planteslag og skjøtsel av den eksisterende vegetasjonen. Han skulle sette opp stativ for oppbinding av en eplehekk, skjære hekken og binde den opp. Videre skulle han gjøre de tiltak som er nødvendig i et høstvedlikehold.
Lørdal gård blir driftet av TNT Landskap. Gården er opprinnelig fra 1645 og har det eldste bebodde huset i Hof. Framhuset er bygd på i 1986 og sist i 2014. Rundt det nye tilbygget er det bygd en stor terrasse, og de som bor på gården, ønsket beplantning foran terrassen. På stedet er det en liten eplehage med fire epletrær som var blitt ganske kupert etter utgravingen til tilbygget. Her skulle det fylles opp og anlegges plen. Plantene ble valgt i samråd med undertegnede og brukerne. En skifergang ble hugget og lagt utenfor bedene, og på framsiden av huset fikk lærlingen i oppgave å sette granittkantstein i støp. Granittsteinene skulle danne en vinkel og seinere bli en kant rundt et regnbed.

Utførelsen

Lars Helge valgte å ha med en hjelpemann. Vi tok kontakt med Gjennestad videregående skole og fikk med Tor Edvind Almås som går Anleggsgartner VG2. Han var med i tre dager og vi inviterte ham i tillegg til å være til stede på bedømmelsesdagen, slik at han får et innblikk i hvordan en slik bedømmelse blir gjennomført.

Fagprøvekandidaten hadde veldig fulle dager og fikk prøvd hvor viktig det er med planlegging av arbeidsoppgavene. Han leverte en godt gjennomtenkt plan for hvordan uka skulle disponeres, utførte de planlagte oppgavene på en faglig god måte og hadde solide fagkunnskaper som han viste igjennom praktisk utføring. Han fikk vist bredden i kunnskapen sin. Lars Helge gjennomførte prøven til karakteren bestått meget godt.

Refleksjon

Vi mener det unike med anleggsgartnerfagbrevet er kompleksiteten innen faget. I dag får og skal anleggsgartneren ha et overblikk over alt i utforming av et anlegg. Den enkelte skal ha kunnskap om mange arbeidsoperasjoner, og et viktig tema er det som vokser og gror. Under Grønn Galla i fjor høst ble det fra en av de store entreprenørene sagt at denne kunnskapen generelt er liten i anleggsgartnerfaget.

Vi mener at det som vokser og gror er en del av framtiden for oss som anleggsgartnere, nå som grønne tak, urban dyrking og terapeutisk hagebruk blir stadig viktigere satsingsområder her i landet. Arkitekter og landskapsarkitekter må tegne inn grønne lunger med dyrkingsmuligheter for grønnsaker, høner og bier, fordi biomangfoldet og helsen vår står i fokus. Vi etterlyser namls tanker for den grønne delen av anleggsgartnerfaget, i en tid da organisasjonen ønsker faget overført til Byggfag.