Sorbus neglecta – en endemisk kalkelsker freder seg selv i Bindal

Nordlandsasal i blomst i Arboretet på Milde 22. mai 2008. Planten har sin opprinnelse i frø samlet i Reppen i Bindal kommune. Foto: Per Harald Salvesen, Universitetet i Bergen

I en artikkel på nrk.no i oktober 2018 ble nordlandsasal omtalt som en norsk art med bare 100 viltvoksende individer, noe som burde tilsi at arten er utrydningstruet. Men de fleste individene står i så brattlendt og utilgjengelig terreng, at faren for at de skal bli utryddet på grunn av menneskers aktivitet, er svært liten.

Tekst: Ole Billing Hansen

Nordlandsasal (Sórbus neglécta Hedl.) blir et opptil fire til seks meter høyt tre. Bladene er elliptiske med en bladplate som er nær dobbelt så lang som den er bred. Hvert blad har avrundet bladspiss og kileformet bladgrunn. Bladene er lappet med innskjæringer som går omtrent halvveis inn til hovednerven. Bladskaftet og nervene er lysegrønne, og eksponerte bladskaft får svakt rødskjær.

Blomstene er om lag én centimeter brede. De har hvite kronblader og vanligvis kremgule pollenknapper, men enkelte individer kan ha lyst rødlige. Fruktene er litt avlange, oransjerøde bærepler. Arten har mange likhetstrekk med småasal (S. subarranénsis), men den skiller seg noe fra denne i bladform, bladlapping og blomsterstørrelse.
Arten vokser i skogkanter, på skrinn jord og på berggrunn i bratte skråninger. Nordlandsasal er en endemisk art, noe som betyr at den ikke finnes andre steder enn her i landet. Alle forekomstene er påvist i Bindal kommune i Nordland, i de fleste tilfeller på steder med baserik grunn, noe som skyldes forekomstene av marmor i berggrunnen.

Nordlandsasal er triploid og har til sammen 51 kromosomer. Det vil si at den har tre kromosomsett og formerer seg ved apomiksis. Frøene utvikler seg uten befruktning, slik at avkommet blir genetisk likt morplanten. Botanikerne regner med at den har oppstått ved hybridisering mellom rogn (S. aucupária) som mor og bergasal (S. rupícola) som far. Per Harald Salvesen ved Universitetet i Bergen har påvist bergasal nær nåværende utbredelsesområde for nordlandsasal, og rogn er svært vanlig i området. Det å sette frø uten befruktning har arten ifølge Salvesen trolig arvet fra bergasal. Men for at plantene skal utvikle frø og frukter er de avhengige av at blomstene får pollen fra enten rogn eller bergasal – en form for apomiksis som kalles pseudogami.

Nordlandsasal er vurdert som sterkt truet i Norsk rødliste (Henriksen og Hilmo 2015). Men selv om antall eksemplarer er lite, er det ingen umiddelbare fare for at arten forsvinner, ifølge Salvesen: «Forekomsten i Bindal ble taksert i 2011 av Kristine Bakke Westergaard og undertegnede for Fylkesmannen i Nordland på en ekskursjon de bekostet. Turen resulterte i en rapport forfattet av Kristine B. Westergaard. Min vurdering er at arten neppe er truet, selv om den ikke omfatter mer enn knapt 100 eksemplarer slik vi vurderte det den gang. Plantene står så utilgjengelig at det er vanskelig å se konkrete trusler annet enn livets egne, som skred, skogbrann og elgbeiting. Dessuten gror skogen til nå som beite og slått for lengst er oppgitt i brattlendet.»

Som et tiltak for å bevare arten ble det 213 dekar store Reppen naturreservat opprettet ved kongelig resolusjon den 15. desember 2000. Naturreservatet ligger på nordsiden av Reppsundet i Bindalsfjorden. Ifølge Salvesen ligger imidlertid mange av forekomstene utenfor det opprinnelige verneområdet: «Slik Ove Dahl klarla ved sine funn allerede tidlig på 1900-tallet, har arten en forekomst i bergene i Tosenfjorden mellom Oksbåsen og kommunegrensa til Sømna, i tillegg til den ved Reppen lenger ute i fjorden. Ved Reppen er de fleste trærne å finne i de bratte bergene utenfor reservatet vest for Niseneset. Flere trær står også i bergene ved Sæteråa og Kjerringpisset enda lenger vest og utenfor verneområdet. Her freder de seg antakelig selv, så utilgjengelig som det er, med mindre noen finner på å legge VM i klippe-klatring eller noe lignende hit.»

Kilder

Henriksen S.; Hilmo O. (red.) 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken. ISBN 978-82-92838-41-9 (kan lastes ned fra www.artsdatabanken.no)
Grundt, H. H.; Salvesen, P.H. 2011. Kjenn din Sorbus. Rogn og asal i Norge. Rapport fra Genressurssenteret ved Skog og landskap 23/2011. 104 s. ISBN 978-82-311-0148-2
Lid, J.; Lid, D.T. 2005. Norsk flora. 7. utg. ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo. 1230 s. ISBN 978-82-521-6029-1
Salvesen, P.H. 2012. Rogn og asal (slekten Sorbus) i Arboretet på Milde. Årringen 2011 15:77-123.
Salvesen, P.H. 2018. pers. medd.
Westergaard, K.B. 2012. Deler av faggrunnlaget for smalasal Sorbus lancifolia og nordlandsasal Sorbus neglecta. NINA-Rapport 835 (Tilgjengelig fra NINAs arkiv)
www.nrk.no/nordland/dette-treet-finnes-det-bare-100-av-i-hele-verden-1.14243247 (11. oktober 2018)