Prunus serrulata ’Amanogawa’ – en søyle med hvit blomster


Inntil trærne ble fjernet i forbindelse med et utbyggingsprosjekt konkurrererte søyletrærne på Helga Helgesens plass på Grønland i Oslo om oppmerksomheten med boligblokkene på Enerhaugen. Foto: Ole Billing Hansen

Denne kultivaren av japankirsebær danner små trær med nærmest søyleformet, svært slank krone. Samtidig med bladsprett kommer en mengde enkle blomster som er lysrosa i knopp og hvite når de er fullt utsprunget. Det japanske navnet viser til himmel og enten elv eller vei.

Den store slekta Prunus omfatter 430 arter og blir delt i flere undergrupper, blant annet kirsebærgruppa. Japankirsebær hører til seksjon Sargentiella som ofte har utrandete eller tannete kronblader. Arten blir delt i tre varieteter. Felles for disse er at de er løvfellende, vanligvis bare opptil tre meter høye, lite forgreinete trær med svært bred krone, mens varieteten P. serrulata var. spontanea blir opptil 12-14 meter høye trær. Kultivaren har strengt opprettvoksende skudd og greiner med greinvinkel 5-10 grader. Normal årstilvekst er 20-30 cm i høyden, men bare noen få cm i bredden. Trærne blir til slutt 3-5 meter høye med svært slank, sjelden mer enn én meter bred krone. Eldre trær kan etter hvert bli noe glisne i krona.

Stammen har kastanjebrun bark. Smågreinene er stivt opprette, og unge skudd er snaue. Etter bladsprett er skudd og blader gulaktig brune i en periode før de blir grønne. Bladskaftet er 4-5 cm langt, rødt og har 1-2 vorter. Bladplatene er 12-14 cm lange og 5-6 cm brede, eggformet og langt tilspisset. Oversiden er snau, grønn og glinsende, mens undersiden er blålig grønn. Bladranden er enkelt eller nær dobbelt sagtannet. Høstfargen er gul, guloransje eller rødlig, og blader av ulik farge forekommer ofte samtidig. Hos oss kommer imidlertid høstfargen seint.

Blomstringen er som regel rik. Blomstene dufter svakt, sitter oftest tre sammen, er blekrosa til hvite, enkle eller delvis fylte og 3-4 cm brede. Kronbladene er utrandet, og de indre kronbladene kan være tannet langs randen. Midt i blomsten sitter et fruktemne med lys griffel og gulgrønt arr. Fruktemnet er omkranset av noen få, hvite pollenblader med lysgul pollenknapp. Fruktsettingen er sporadisk, og de få steinfruktene er små, svarte og nærmest runde.

Kultivaren krever gode jordbunnsforhold og varm, solrik vokseplass. Ellers er den nokså tolerant med hensyn til jordas beskaffenhet, men den trives best der det er relativt høy pH. Japankirsebær ’Amanogawa’ kan brukes som frittstående tre eller plasseres i grupper på tre eller flere trær, noe som kan være enklere å handtere designmessig. Trær på stramme rekker langs en parkeringsplass eller i en park kan også fungere godt.

I Sverige blir kultivaren oppfattet som nokså utsatt for frostskader, og den blir ikke anbefalt ut over sone 2. I Danmark blir den omtalt som hardfør og robust. I prosjektet «Planter for norsk klima» ble kultivaren plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2006. Etter ti år blir den vurdert som god og uten vinterskader. Kultivaren har vært tilgjengelig på markedet her i landet i lang tid. Det bør derfor finnes vel etablerte plantinger i kystbyene våre. Vi kan for øvrig redusere risikoen for fatal vinterskade ved at vi beholder greiner så langt ned mot rothalsen som mulig. I tilfelle omfattende tilbakefrysing kan treet da reddes ved kraftig tilbakeskjæring og oppbygging av en ny stamme med utgangspunkt i den kraftigste sidegreinen som har overlevd. Kultivaren blir imidlertid vanligvis ikke beskåret, med unntak av greiner som avviker fra treets søyleform ved at de er tynget ned av egen vekt eller snø. Eventuell skjæring utføres i tilfelle rett etter avblomstring.

Litteratur
Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9

Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110

Krüssmann, G. 1978. Handbuch der Laubgehölze, Bd. III. Parey, Berlin og Hamburg. 496 s. ISBN 3-489-62222-7

Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-020-8  (Bind 2)

More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6

Pedersen, P.A.; Brun, J. 2013. Gode treslag i Treforsøksparken (I). park & anlegg 12(5):34-39

Pedersen, P.A.; Brun, J. 2016. Rapport fra prosjektet «Videreføring av registreringer i Treforsøksparken i Ås». Inst. for plantevitenskap, NMBU. 17 s.

Bildetekster

(DSCN2364) Under blomstringen i mai er den slanke krona hos japankisebær ’Amanogawa’ tett besatt med blekrosa til hvite blomster. Foto: Jeanette Brun

(Drammen) Dersom frostnettene ikke kommer for tidlig, kan japankirsebær oppnå gode høstfarger i gule og røde nyanser. Foto: Ole Billing Hansen