Quercus cerris – en søreuropeer som kan trives hos oss

Frynseeik blir et vel 20 meter høyt tre hos oss. Foto: Jeanette Brun

Det finnes noen, men ikke veldig mange eksempler på søreuropeiske treslag som kan trives bra her i landet. Hestekastanje, gullregn og buksbom er blant de vanligste, men av slike som blir plantet sjeldnere, finner vi frynseeik. Artens opprinnelige utbredelsesområde er ukjent, for trærne har vært plantet i store deler av Sør- og Mellom-Europa i flere hundre år.

Tekst: Ole Billing Hansen

Quércus cérris har varige, smale skjell rundt ende- og sideknopper, noe som har gitt opphav til det norske navnet frynseeik. Foto: Jeanette Brun

I dag finner vi etablerte skoger og naturaliserte enkelttrær av frynseeik (Quércus cérris L.) blant annet i Frankrike, i Tsjekkia, på Balkan og i Tyrkia. Navnet cerris viser til et folk på den iberiske halvøya, men i enkelte land kalles arten for «tyrkisk eik». Det er egentlig noe underlig at arten er blitt spredt slik, for trevirket er av heller dårlig kvalitet, med mye oppsprekking før virket blir skåret til trelast. Arten ser ikke ut til å hybridisere med sommereik og vintereik, de to artene som finnes viltvoksende hos oss og som gir kvalitetsvirke.

Frynseik blir i Sør-Europa et opptil 40 meter høyt tre med tykk stamme og bred, kjegleformet krone. Hos oss kan vi regne med trehøyder på litt over halvparten. Barken er gråhvit, etter hvert mørkere, grovt oppsprukket og oppdelt i tykke plater. Kvister og unge greiner er dekket av varige eller tidlig avfallende grå dunhår og fine skjell. Bladene er fra 5 til 12 cm lange, slanke, avlangt lansettformete og smalnende til en butt bladspiss. Bladranden har rundaktige til trekantete fliker eller lapper, og overflaten er blank og mørkegrønn. Undersiden er lysere og dunhåret. Bladene får gulbrun høstfarge.

Nøttene hos frynseeik har en hams bestående av lange, tilbakebøyde skjell. Foto: Ole Billing Hansen

Nøttene modner over to år. De sitter enkeltvis eller i grupper på opptil fire. Hver nøtt er 3-4 cm lang, elliptisk og oransjebrun med olivengrønn spiss. Nøtta sitter i en hams som er tett dekket av lange, tilbakebøyde skjell, noe som gir et rufsete inntrykk. Hamsene og de frynsete vinterknoppene har gitt opphav til det norske navnet. Frøene spirer i vissent løv og planteavfall under trærne, også hos oss.

Frynseeik vokser forholdsvis raskt, og trærne kan allerede i løpet av én generasjon gi fine trerekker eller enkelttrær av god størrelse. Det finnes flere avarter og enkelte kultivarer. Her i landet er særlig den vestlige varieteten austríaca (= fra Østerrike) og formen laciniáta (= med flikete blader) interessante. Treet i universitetsparken ved NMBU ble plantet for omtrent åtti år siden og har klart seg uten synlige vinterskader. Kultivaren Q. cérris ’Variegata’ har blader med gul bladrand eller bladspiss og en del blader som bare er svakt gulspettete. Det er ikke kjent om denne kultivaren er prøvd her i landet.

Frynseeik er plantet på Israels Plads i København. Foto fra 2019: Ole Billing Hansen

I Danmark regner man ikke frynseeik som særlig robust i vind, mens det fra Nederland rapporteres at trærne tåler mye vind. Arten foretrekker en varm og helst kalkholdig jord. Trærne er vanskelige å etablere, og må plantes med klump. Vårplanting anbefales, slik at trærne har god tid til å rotfeste seg før første overvintring. Vi regner arten som herdig til sone 4. Frynseeik ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2008. Trærne fikk omfattende greindød etter vinteren 2012/2013, men har vært uskadd i årene før og etter. Arten er også plantet i tresamlingen i Kong Håkon 5.s gate i Oslo. Det er behov for ytterligere erfaringer før det kan gis trygge anbefalinger om arten.

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P.E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, Københaven. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Krüssmann, G. 1978. Handbuch der Laubgehölze, Bd. III. Parey, Berlin og Hamburg. 496 s. ISBN 3-489-62222-7
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 2)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2016. Rapport fra prosjektet «Videreføring av registreringer i Treforsøksparken i Ås». Inst. for plantevitenskap, NMBU. 17 s.