Kortreiste blomster


KORTREIST DYRK: Anja Bruland og Ida Tindeskog dyrker økologiske snittblomster på Abildsø gård , det meste på friland. På fem mål vokser over 300 sorter blomster. Slow flowers-bevegelsen er på fremmars i både USA og England, nordmenn vil ha kortreiste buketter og blomster i sesong.

Ferske blomster på døra: -Vi dyrker et stort utvalg sorter så vi kan levere blomster fra mai og litt forbi den første frosten.  Den korte veien fra høsting til salg er svært gunstig for holdbarhet og kvalitet, forteller Anja Bruland. Hun har nylig utvidet produksjonen til tre dekar på friland.

Nisjeprodukt

Siden 2009 har hun sammen Ida Jacobsen dyrket snittblomster på Abildsø i Oslo. På åkrene finnes alt fra ettårige planter som erteblomster, solsikker og løvemunn til flerårige sorter som pioner, stikler, ryllik og hortensia. Foruten direktesalg via bestillinger, holder de kurs i blomsterbinderi og mye selges direkte til noen utvalgte butikker.

– Kundene vil ha norsk kvalitet og de vil vite mer om hvor blomstene kommer fra. Vi får svært god respons fra butikkene, som er glad for mer historikk rundt produktene de selger.  Vi har ingen intensjoner om å konkurrere med importen på stormarkedet, vi ønsker ikke en gang å gå inn i dette markedet. Vår nisje er kvalitet og kortreiste blomster, så langt ser det ut til at folk er villige til å betale ekstra for det.

Hun viser til USA og England hvor The slow flower movement har vokst seg stor blant produsenter de siste årene.
-Begge landene var jo sterkt preget av importerte snittblomster, det kom etter hvert en motreaksjon. Folk liker at det ligger en kjent historie bak det de kjøper, de ønsker kvalitet, og en ferskvare som er fri for kjemikalier.

Jobber med jorda

Blomsteravlingene på Abildsø plages lite med skadedyr, så bekjempelse av dem har så langt ikke vært et problem. Bruland satser dessuten på plantinger av mange slag- om de skulle miste en produksjon så er det ikke så avgjørende.
– Jorda og det biologiske mangfold har dessuten godt av så mange kulturer som mulig.
Det jobbes midlertidig hardt med å tilføre jorda organisk materiale. Åkrene består av stiv leire, tunge maskiner har kjørt over området i mange år. Mange kubikk hestemøkk fra gården, Oslo-kompost (blanding av sand og hagekompost) samt peletert hønsegjødsel blandes i jorda kontinuerlig. De bruker også grøntgjødsel, med mye belgvekster, honningurt og høstrug.

Noen av blomstene vokser under tunell fordi de trenger ekstra varme og beskyttelse mot regn.

-For noen generasjoner siden dyrket vi snittblomster kommersielt på friland, jeg mener fortsatt det er fullt mulig å gjøre dette under norske forhold. Vi har gode vekstforhold for mange av disse plantene om sommeren.

Eksperimentering

Bruland er ganske alene om drive økologisk snittproduksjon i Norge. Det merkes godt på utvalget av frø og plantemateriale.
-Det finnes lite av dette materiale i Norge.  Hittil har jeg skaffet frø fra firmaer i USA som har spesialisert seg på snittblomster og åkersnittblomster. Jeg bruker mye tid å finne frem til nye sorter, og etter import skal disse prøves ut under norske forhold.

Bruland kan ikke lene seg på gammel kunnskap, og mye tid går med til å eksperimentere.

-Det tar en sesong å lære hvordan en plante oppfører seg. Det jeg eventuelt mislykkes med, får jeg ikke prøvd ut før neste sesong igjen. Det kan jo være at en toårig plante ikke fikser vinteren i Norge, at vi dyrker frem sorter som butikkene ikke vil ha, eller at vi treffer feil på fargevalg og blomstringstid. Det ville for eksempel være uheldig med mye blomstring i juli, siden det tradisjonelt er en lavsesong.

-Produksjonsplanlegging er en utfordring, særlig når vi har så mange sorter. Vi må kartlegge alt fra sådatoer til høstningsperioder til hvilke blomster som har korte og lange høstvinduer. Er blomstringsperioden kort, så må vi sørge for replantinger. Alt dette må prøves ut. Jeg leser om andres erfaringer i utlandet, men alt må testes her hjemme. Vi bygger opp et helt ukjent felt.

Hun leter også frem blomster som ikke tåler transport, det gir henne en markedsfordel her hjemme.

-Det finnes mange sorter som ikke tåler flytting over kontinenter. Her har jeg en unik sjanse til å dyrke noe som kun passer til hjemlig produksjon og som ikke kan skaffes gjennom import. Mange av sortene finner du ikke hos de store grossistene.

Forenelig med grønnsaksproduksjon

Bruland fremhever at blomsterproduksjon ikke er mer utfordrende enn grønnsaksproduksjon på friland.

– Jeg står likevel med en fot i hver leir. Dyrkingsteknikkene våre ligner vi på hva grønnsaksprodusentene gjør, mens produktet vårt ligner mer på hva veksthusprodusentene lager. Hun utfordrere flere grønnsaksprodusenter til å interessere seg mer for snittblomster.

-Man har allerede de nødvendige verktøyene og maskinparken som skal til for å dyrke blomster. Og man kan også bruke den samme distribusjonslinjen om de allerede selger grønnsaker direkte til forbruker og utsalgssteder. Å dyrke snittblomster ved siden av grønnsaker er veldig overkommelig