Rett dame på riktig sted


PLANTMANIA: Alle briters plantemor Beth Chatto drev økologisk planteplanlegging lenge før bærekraft og klimatilpasning var på dagsorden. Å plante på naturens premisser er i dag et stuerent og viktig prinsipp. Jeg intervjuet henne hjemme i Colchester i sommer.

Alle briters plantemor Beth Chatto fylte 90 år i sommer. Hun drev økologisk planteplanlegging lenge før bærekraft og klimatilpasning var på dagsorden.

– Et ugress er kun en plante som vokser på feil sted, skriv det ned!

Beth Chatto sitter i ørelappstolen hjemme hos seg selv. 90-åringen er i full vigør. Snart kommer to busser med russiske hageentusiaster og tidligere på dagen ble hun intervjuet av et knippe TV-journalister. Hun er fortsatt en stor inspirator for både profesjonelle hagedesignere og gartneramatører.

Gartner, hagedesigner og planteprodusent Beth Chatto forstod tidlig at planter gjør seg best om de får vokse der de naturlig hører hjemme. Altså: ikke tving planter til å like seg i solveggen når er skapt som skyggeplanter fra naturens side. Sunn fornuft i dag, men sånn var det ikke for 40 år siden. Hun introduserte «uvanlige planter» til de tusen engelske hjem.

– Jeg har alltid forsøkt å ligge så nær de opprinnelige, viltvoksende plantene som mulig. Da jeg stilte ut på Chelsea Flower Show for første gang i 1977, ble plantene mine omtalt som ugress. Jeg brukte ikke datidens konvensjonelle planter, kan du si: Revebjeller og Allium-arter var ikke særlig populært den gang.  Jeg satte dem sammen i bed slik de ville vokst ute i naturen.

Tørt, vått og skyggefullt

Chattos plantebruk og økologiske tenkning skulle bli trendsettende. I dag er manges syn på hva som er ugress og «ordentlige» hageplanter helt annerledes.  Å plante på naturens premisser er blitt stuerent og et viktig, bærekraftig prinsipp.

Beth Chatto utviklet tidlig planter tilpasset typiske problemområder som tørre, våte og skyggefulle steder (derav navnet «Unusual plants») og hun gjorde planteøkologi til et viktig premiss for hagedesign. Chatto har brukt hele sitt voksne liv på å utvikle vekstmiljøer som ligger nær naturens egne systemer. Det har ført til meritter som ti gullmedaljer i Chelsea Flower Show, diverse ærestitler samt flere  innflytelsesrike hagebøker i nye opplag.

– Kunsten er å velge planter som passer til vekstforholdene. Jeg pleier å sammenligne med mennesker: Du kan først trives i en jobb når du finner den som passer til dine egenskaper.
– Min mann var fruktdyrker, og vi bygde dette huset i 1960. Huset lå på den minst fruktbare tomten du kan tenke deg. Ingen ting kunne i utgangspunktet vokse her. På baksiden av huset lå en forsenkning med våtmark og fuktig jord. De resterende delene av tomten var ekstremt tørre og karrige. Det regner faktisk lite her i Essex.

Ved å plante riktige planter på rett sted og spille på lag med naturen ble de ulike hagene – Water Garden (vått), Gravel Garden (tørt) og Wood Garden (skyggefullt) – frodige og fulle av liv. Chatto samlet mange ukjente planteslag til sin egen hage – gjerne slike med rikt bladverk – i stor kontrast til datidens mer konvensjonelle, blomsterrike planter. Etter hvert produserte hun sine egne utvalg for salg.

Økologisk banebryter

Chatto sier hun var en ganske tradisjonell hageperson før hun traff sin ektemann.

– Som liten var han i California hvor han så planter ute i naturen som han trodde var hentet fra hager i England.  Til sin store overraskelse fikk han vite at de grodde vilt der, og at de kunne vokse naturlig under forhold som passet dem. Hans interesse for planters opprinnelse og den økologiske tenkningen hans ble en døråpner for meg. Hele livet har jeg testet ut disse prinsippene.

Chattos planteskole drives ikke økologisk, men demonstrasjonshagene er basert på økologiske prinsipper. Hun tar utgangspunkt i naturen slik den er, og velger planter som passer til disse vekstforholdene.

Naturlig hagedesign

Visningshagene er vel så mye et utstillingsvindu for Chattos hagedesign. Med en bred tilnærming til design har hun latt seg inspirere av andre kunstformer, som musikk, arkitektur og maleri. – Balanse, repetisjon og enkelhet går igjen. Jeg tenker ofte i triangler. Alt som plantes i bunnsjiktet skal lede øyet opp til det høyeste punktet: en trekrone, en busk, noe som topper komposisjonen. Og hagen skal blomstre hele året. Form og tekstur er det som lager et godt landskap, de skaper kontraster og variasjon.  God hagekunst er mer enn å vite hvilke planter som trives i skyggen eller ei.

Det tar tid å lage beplantninger som kjennes naturlige, som ikke ser designet ut. En skal bestemme hvilke planter som skal få bli og hvilke som skal fjernes.

-Brått kan det bli for mange av arten, og da blir det nettopp til ugress, fortsetter hun.

Sensasjonspreg

-Ved årets Chelsea Flower Show brukte mange Anthriscus sylvestris (hundekjeks) i sine utstillinger, men det er for meg nesten uforståelig. Den sprer seg lett, og det trengs kunnskap og erfaring for å håndtere den. Det er ett av mine ankepunkter: Hagedesignere må også ha hands-on erfaring med planter, det må ikke bli til en ren tegneoppgave. Jeg synes det er altfor mye av det i dag, feltet er blitt sensasjonspreget.

– Hva tenker du er dagens utfordringer for planteskoler og planleggere?
– Det er fortsatt viktig at vi bruker økologiske forutsetninger for plantekomposisjonen på våre grøntarealer. Klimaendringene skaper nye utfordringer. Vann vil for eksempel bli mangelvare etter hvert på mange steder. Planter som trenger lite vann er bærekraftige og dermed skjøtselsbesparende. Her ligger det et stort potensial for framtiden.  Og jeg er skeptisk til at utvalget i mange planteskoler er blitt mer konvensjonelt.  Vi har kultivert og dyrket fram planter over generasjoner – gjort dem større, mer fargerike og tilpasset vår egen smak. Men det er jo ofte ikke slik naturen lagde dem. Og de blir jo ikke nødvendigvis bedre.

The Beth Chatto Gardens utenfor Colchester i Essex, England står i blomst store deler av året.  Hagen er åpen for publikum, og planteskolen selger nisjeplanter for tørre, våte og skyggefulle områder, også i egen nettbutikk. Planteskolen produserer nesten 2000 sorter stauder til privathager og offentlige anlegg.  Planteskolen har 15 ansatte. Beth Chatto etablerte planteskolen i 1967. Her solgte hun «Unusual plants» utviklet fra egen hage.
Chatto  stilte ut på Chelsea Flower Show for første gang i 1977, og er siden premiert med ti gullmedaljer i den verdenskjente hageutstillingen.  Hun har skrevet åtte hagebøker, gjennomført internasjonale foredragsturneer, er utnevnt som æresdoktor og har fått en rekke priser, som Den britiske imperieordenen.

Høyst relevant for Norge

Tommy Tønsberg driver staudegartneriet Garden Living på Holter.  Han har tidligere jobbet ved The Beth Chatto Gardens, og i Norge har han formidlet mye av hennes tankegods gjennom foredrag og bøker.

– I motsetning til i England, er hun ikke så godt kjent i Norge, dessverre.  Det burde hun være, for mange av hennes planteslag kan med fordel også dyrkes her, forteller Tønsberg.

Chattos planteskole drives fortsatt ganske tradisjonelt. Tønsberg synes det er viktig i en tid hvor staudeproduksjonen blir stadig mer industrialisert.

– Det er en fin symbiose mellom hage og planteskole. Visningshager er ikke så vanlige lenger, i alle fall ikke i Norge. Publikum kan se hvordan plantene blir når de vokser til. Veien er dessuten kort mellom hage og gartneri. Når plantene deles i hagen, havner de i planteskolen, og det tas frø og stiklinger fra hageplantene.

Selv går han i Chattos fotspor nå som han spesialiserer seg på planter som passer til de tre «problemområdene» – skygge, tørke og fukt. I år dyrker han fram blant annet barrot stauder som bladliljer, lammeøre og iris.

– Vi har jo de samme utfordringene her i landet. Tenk bare på hvor mange kommuner som har vanningsforbud om sommeren. Flere hager blir dessuten skyggelagt i områder som fortettes av boliger. Jeg tror markedet er stort både til privathager og offentlige anlegg, sier Tønsberg.