Rijksmuseum i Amsterdam – hagehistorie og utendørs skulpturer

Hagen i sørøst er dominert av et svært eksemplar av Pterocarya fraxinifolia (storvingenøtt). I renoveringsprosjektet er det etablert frodig undervegetasjon av blomstrende stauder under treet. I dette området er det også anlagt Piet Oudolf-inspirerte staudebed med blant annet lampebørstegras (Pennisetum alopecuroides cv.) og Jeppe Heins fontene med tilsynelatende tilfeldig sprutende vannsøyler, til glede for små og store besøkende.

Det nederlandske nasjonalmuseet har vært gjennom en omfattende og storstilt fornying både innvendig og i uterommet som omkranser bygningen fra 1885. I perioden 2003 til 2012 var hovedbygningene stengt. Utstillingslokalene åpnet ikke igjen før i mars 2013. Renoveringsprosjektet, designet av de spanske arkitektene Cruz og Ortiz, hadde da kostet 375 millioner euro.

Utendørsarealene omkring museet ble opprinnelig planlagt av samme arkitekt som tegnet bygningen, Pierre Cuypers. Det nederlandske landskapsarkitektfirmaet Copijn brukte hans tegninger fra 1901 som utgangspunkt for fornyelsen, som ble gjennomført i samarbeid med de spanske arkitektene. I designen er det lagt vekt på å gi hageanleggene et tradisjonelt uttrykk med gjennomgående geometri og symmetri. Men det renoverte anlegget har også gitt flere åpne rom til utstilte skulpturer, sitteplasser og mer naturinspirerte beplantninger. Til sammen er det plantet om lag 100 nye trær og etablert nær to kilometer med klipt buksbomhekk.
Les mer om parkområdet ved Rijksmuseum i park & anlegg 10/2018, som blir utgitt 7. desember.