Ukas treportrett: Sølvlønn


Sølvlønn er særbo, og kultivaren A. saccharinum ‘Pyramidale‘ blomstrer på naken kvist tidlig om våren. Foto: Jeanette Brun

Acer saccharinum ’Pyramidale’ – sølvlønn med slank krone og flikete blader

Sølvlønn er rasktvoksende trær som kan bli svært store. Kultivaren har ryddig greinstruktur og nokså slank krone. Kronas form skulle tilsi at kultivaren egner seg som gatetre, men den bør nok først og fremst regnes som et parktre. På grunn av faren for greinbrekk bør man unngå å plante sølvlønn der det er stor ferdsel.

Bladene hos sølvlønn ‘Pyramidale‘ har fem spisse lapper eller fliker, svært lys underside og rødlige bladskaft når bladene sitter soleksponert. Foto: Jeanette Brun

Arten finnes viltvoksende i de østlige delene av Canada og USA. Der blir trærne opptil 40 meter høye, ofte med vakkert overhengende, slanke greiner og noe glissen krone. Plantede trær i Europa blir sjelden høyere enn om lag 25 meter. Hos større trær flakner stammebarken av, noe som gir stammen et litt rufsete utseende.

Kronebredden er oppgitt til 6-8 meter hos kultivaren. Bladverket er frodig, og bladenes lyse underside står i kontrast til oversiden. Rett etter bladsprett er bladene rosarøde, men de blir ganske snart grønne. Hvert blad har fem tilspissete, dobbelttannete lapper eller fliker. Midtlappen har ofte sekundære lapper. Bladplaten er 8-11 cm lang og 9-12 cm bred. Bladene får gule og av og til matt rødlige høstfarger, men fargene kommer seint og ikke årvisst.

Sølvlønn blir vanligvis regnet som særbo, og ut ifra bilder kan det se ut til at kultivaren er hunnlig. Blomstringen kommer samtidig med løvsprett i første halvdel av mai, men før bladene har foldet seg ut. Blomstene sitter i tette halvskjermer på bladløse sideskudd. Hver blomst er liten, radiærsymmetrisk, vanligvis enkjønnet, sjelden tokjønnet, og tilpasset vindpollinering. Blomstene er grønlige til lysrøde og uten kronblader. Fruktene er botanisk sett vingenøtter som sitter to og to sammen på lange, hengende skaft. Frukter og frø modner allerede i juni. Frøene spirer umiddelbart etter at de har falt til bakken. I de viltvoksende områdene rekker frøplantene å avmodne i tide før kommende vinter. Enkelte trær kan sette mengder av partenokarpe frukter, det vil si frukter uten frø.

Et stort eksemplar av Acer saccharinum står i Hydroparken i Oslo. Foto: Ole Billing Hansen

Sølvlønn trives best der jorda har pH lavere enn 6 og er jevnt fuktig. Bladene kan bli klorotiske ved for høy pH. Trærne tåler også at rotsystemet i korte perioder er oversvømt. Arten regnes som middels tolerant mot vind.

Kultivaren ble tatt vare på og er markedsført av Späths planteskole i Berlin siden 1880-årene. Den blir vanligvis formert ved avlegging, men den kan også podes på en grunnstamme av arten. Hos lønn er det fordelaktig å tvinge det stammedannende skuddet til å vokse rett oppover. Ellers kan den nederste delen av stammen lett bli krokete.

Sølvlønn er så kraftigvoksende at arten er uegnet i vanlige privathager. I Europa regnes arten og dens kultivarer som gode landskapstrær. Det blir imidlertid advart mot å bruke sølvlønn som gatetre på grunn av den sprø veden, noe som lett fører til at hele greiner brekker av i vind. I Nederland blir kultivaren brukt til formklipte trær, som dermed får slank kjegleform. Arten tåler skjæring svært godt, men det anbefales å unngå skjæring fra februar og utover våren på grunn av bløding. Beskjæring midtsommers er fordelaktig, fordi sårhelingen i løpet av resten av vekstsesongen forebygger angrep av rød vortesopp. Greiner som avviker fra den slanke kronefasongen bør skjæres helt bort.

Med sin lyse underside gir bladene hos sølvlønn ‘Pyramidale‘ et fint fargespill. Foto: Ole Billing Hansen

Sølvlønn er kjent for å kunne forårsake heving av belegg langs fortau og skape ujevnheter, og i USA er også tetting av drenering og avløpsgrøfter et kjent fenomen. Sølvlønn opptrer dessuten ofte ugrasaktig der. I prosjektet «Planter for norsk klima» ble sølvlønn-kultivarene ’Pyramidale’ og ‘Laciniatum Wieri’ plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2006. Etter ti år ble førstnevnte vurdert som god, mens A. saccharinum ‘Laciniatum Wieri’ fikk toppkarakteren svært god. Begge etablerte seg raskt, hadde stor årsvekst, men skuddspisser som ofte fryser tilbake. Årsakene til litt svakere vurdering av A. saccharinum ‘Pyramidale’ var noe sein høstfarge samt stammeskade og utflod på ett av fire trær.

Innen lønneslekta har to arter svært likt botanisk navn; A. saccharinum og A. saccharum (sukkerlønn). Det er sistnevnte som vanligvis blir tappet for sukkerholdig saft til framstilling av lønnesirup. Sølvlønn har også sukkerholdig sevje, men den er ikke av tilstrekkelig god kvalitet til å framstille sirup.

Litteratur
Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Gilman, E.F.; Watson, D.G. 1993. Acer saccharinum ’Pyramidale’ – ’Pyramidale’ Silver Maple. US Forest Service Fact Sheet ST-49. 4 pp. (http://hort.ufl.edu/trees/ACESACB.pdf)
Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze, bind I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 s. ISBN 3-489-71222-6
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-018-6 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2012. Treforsøksparken, UMB: Vinterskader i årene 2008-2012. park & anlegg 11(5):48-52
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2013. Gode treslag i Treforsøksparken (II). park & anlegg 12(6):18-23
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2016. Rapport fra prosjektet «Videreføring av registreringer i Treforsøksparken i Ås». Inst. for plantevitenskap, NMBU. 17 s.
van Gelderen, D.M.; de Jong, P.C.; Oterdoom, H.J. 1994. Maples of the world. Timber Press, Oregon, USA. 458 s. ISBN 0-88192-000-2