Acer negundo – lønn med finnete blader og vakre kultivarer

De fleste som hører navnet lønn, ser for seg planter med håndnervete, lappete blader, slik som vår viltvoksende spisslønn og innførte platanlønn. Men lønn er så mangt, og det finnes flere arter med sammensatte blader, slik som asklønn.

Tekst: Ole Billing Hansen

Asklønn (Ácer negúndo L.) har, som det norske navnet sier, blader som minner om ask. Det vil si at de er ulikefinnete og satt sammen av tre til syv småblader. Her i landet nytter vi ofte kultivarer med avvikende bladfarge i gult eller rosa- og hvitt.

Kultivaren A. negundo ‘Flamingo’ har blader med rosa eller hvite partier. Foto: Ole Billing Hansen

Asklønn blir et 10-15 meter høyt, særbo tre med vid krone og overhengende greiner. Kvisten er snau, grønn til brunfiolett og ofte blådogget som ung. Sideknoppene sitter parvis motstilt og er dekket med 2-3 rødbrune, grått behårete skjell. Middeldato for knoppbryting i Ås er allerede 7. mai (16.4.-23.5.). Bladene er lysegrønne og opptil 22 cm lange. Hvert småblad er 5-10 cm langt, eggformet til avlangt lansettformet, tilspisset og grovt tannet. Endesmåbladet er ofte 3-lappet. Plantene får høstfarger i gule nyanser fra gulgrønt til gyllent. Blomstringen kommer samtidig med løvsprett. Hannblomstene er gulgrønne, har fire til seks pollenblader og finnes i hengende halvskjermer. Hunnblomstene er også gulgrønne, men de sitter i opptil 20 cm lange, hengende klaser. De vingete nøttefruktene er gule og 3-4 cm lange.

Blomstene hos asklønn springer ut samtidig med løvsprett i første halvdel av mai. Foto: Jeanette Brun

Arten har svært stor utbredelse i Mellom- og Nord-Amerika og blir ofte delt i fire underarter. Her til lands bør vi velge nordlige frøkilder innen Á. negúndo ssp. negúndo. I naturen finnes asklønn aldri i renbestand, men vanligvis som undervegetasjon i skog der det er fuktig, næringsrik jord, eller langs bekker og innsjøer. Arten er svært vanlig i Nord-Amerika og mye plantet i Europa, hvor den er dokumentert siden 1688. Den finnes naturalisert i Kina og mange steder i Nord- og Mellom-Amerika der den ikke er opprinnelig viltvoksende. Dette skyldes for en stor del at arten, som er en typisk, tolerant pionér, ble svært populær som lé- og skjermingsplante i nybyggertida på prærien. Asklønn har også spredd seg i bebygde områder i noen europeiske land og er hittil funnet forvillet enkelte steder i Oslo-området.

Fruktene blir gule, om lag 3-4 cm lange og sitter i hengende klaser. Foto: Jeanette Brun

Arten er særbo, men isolerte hunnplanter kan sette store mengder partenokarpe frukter, det vil si «neser» uten frø. Asklønn bør plantes på lett jord. Greinene er skjøre, noe som har ført til artens dårlige ry som gate- og parkplante i Skandinavia. Men et mangeårig utvalgsarbeid i Sverige har gitt tilgang til en frøkilde som produserer planter med sterke greinfester og rask tilvekst. Asklønn kan derfor etter hvert bli et mer populært treslag for planting i bymiljø hos oss. Hittil er arten heller sjelden plantet her i landet. Den klarer seg bra i kystnære områder nord til Trøndelag.

En asklønnkultivar med hvitbrokete blader lyser opp på en gravlund i Hamburg. Foto: Ole Billing Hansen

Trær av frøkilden Alnarp ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2006. Treslaget ble vurdert som svakt. I løpet av ti år ble det observert noen kambieskader og betydelige skader på årsskuddene.

 

 

 

Kilder
Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze, bind I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 s. ISBN 3-489-71222-6
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-020-8  (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2016. Rapport fra prosjektet «Videreføring av registreringer i Treforsøksparken i Ås». Inst. for plantevitenskap, NMBU. 17 s.
van Gelderen, D.M.; de Jong, P.C.; Oterdoom, H.J. 1994. Maples of the world. Timber Press, Oregon, USA. 458 s. ISBN 0-88192-000-2