Chamaecyparis pisifera – populære sortsgrupper med stor prydverdi


Kultivarer av ertesypress har gjerne kompakt vekst og stor prydverdi, som denne Filifera-kultivaren i fornøyelsesparken Liseberg i Göteborg. Foto fra 2008: Ole Billing Hansen

Arten ertesypress har ikke vært vanlig i planteskolenes sortiment. Ulike kultivarer av denne sypressarten er imidlertid av atskillig større interesse for norske grøntanlegg. Dette er blant annet kultivarer med særpreget skudd- og greinstruktur og kultivarer med nålformete blader.

Tekst: Ole Billing Hansen

Kultivarene har oppstått som spontane mutasjoner i plantesamlinger og planteskoler. Oppmerksomme gartnere har sørget for at de er blitt oppformert, navngitt og markedsført. Hos oss bruker vi hovedsakelig kultivarer i tre ulike grupper:

C. pisífera ‘Squarrosa’ kan være nokså utsatt for soppangrep. Foto: Jeanette Brun

«Krussypress»: Disse kultivarene har nålformete blader, slik som hos ungdomsformer, men de har trolig oppstått som mutasjoner. Den opprinnelige kultivaren er C. pisífera ‘Squarrosa’. Denne har allsidig forgreining og bred, åpen kjegleform. Sidegreinene er sterkt forgreinet, og barmassen gir et mykt, moseaktig, blålig til sølvfarget inntrykk, noe som skyldes at nålbladene er grønne på oversiden og sølvhvite under. Slike blader med uregelmessig fordelte spalteåpningsbånd på begge sider finner vi også hos planter i ungdomsfasen. Den frie delen av bladet er 5-10 mm langt og flatt i tverrsnittet. På tross av at plantene beholder nålformete ungdomsblader, vil eldre planter kunne blomstre og sette kongler. Kultivaren ble innført fra Japan til Belgia av von Siebold i 1843. Den har gitt opphav til en hel gruppe med kultivarer av «krussypress», og «squarrosa» inngår gjerne som en del av navnet. En annen kultivar i denne gruppen er C. pisífera ‘Boulevard’ som har enda mer blålig bar. Den er en mutasjon av C. pisífera ‘Squarrosa’ fra von Boulevard planteskole (Kempenaar) i 1934. Kultivarer i denne gruppen er dessverre nokså utsatte for soppangrep. Derfor bør de plantes på steder med god utlufting, slik at baret tørker raskt etter nedbør.

C. pisífera ‘Plumosa’ i universitetsparken ved NMBU i 2013, kort tid før treet måtte fjernes på grunn av byggearbeider. Foto: Ole Billing Hansen

«Fjærsypress»: Den opprinnelige kultivaren er C. pisífera ‘Plumosa’. Den skiller seg fra arten ved at plantene har moderat vekst og bredere kjegleform. Kvisten har allsidig forgreining, og bladene har et utseende som ligger mellom ungdoms- og voksenform, det vil si krumme blader med tydelig frie bladspisser. Den frie delen av bladene er 2-5 mm lang og konkav. Oversiden av baret er grønt, mens undersiden har avgrensete hvite felt med samling av spalteåpninger, på samme måte som hos selve arten ertesypress. Kultivaren ble hentet fra Japan av den engelske planteskolemannen J.G. Veitch i 1861. Den har gitt opphav til en hel gruppe kultivarer, flere med navn der «plumosa» inngår. C. pisífera ‘Plumosa Aurea’ er innført fra Japan av Robert Fortune i 1861. Den har bar med gult skjær, men er ellers lik C. pisífera ‘Plumosa’.

C. pisífera ‘Filifera’ i Øverland arboret i Bærum i 2008. Foto: Ole Billing Hansen

«Trådsypress»: Den opprinnelige kultivaren er C. pisífera ‘Filifera’, som ble innført fra Japan av Fortune i 1861. Felles for kultivarer i denne gruppen er at de har hengende skudd og kvister, med stor avstand mellom bladene og lange partier med sparsom eller ingen forgreining. Andre kultivarer i gruppen er C. pisífera ‘Filifera Aurea’, som har vært i kultur siden før 1891, og C. pisífera ‘Filifera Nana’, som ble funnet og tatt vare på i Forstgarten Tharandt i Sachsen i Tyskland før 1897. Det er en kultivar med friskt grønne blader og kompakt vekst. Fra Tyskland blir det oppgitt at plantene bare er 60 cm høye og 90 cm brede etter 25 år. Kultivaren egner seg som et grønt, kompakt innslag i fjellhagen eller andre steder med begrenset plass.

Alle kultivarene av ertesypress blir formert med stiklinger. Både art og kultivarer trives best på steder med jevn fuktighet i kyst- og fjordstrøk i sone 3-4. I innlandet kan plantene enkelte år få store barskader, som raskt reduserer prydverdien, men den lavtvoksende kultivaren C. pisífera ‘Filifera Nana’ kan klare seg bra i sone 5 under vinterens snødekke. Flere av kultivarene av ertesypress er interessante til produksjon av pyntegrønt.

Kvister av fra venstre Chamaecýparis pisífera, C. pisífera ‘Squarrosa’, C. pisífera ‘Plumosa’ og C. pisífera ‘Filifera’. Foto: Jeanette Brun

Kilder

Krüssmann, G. 1972. Handbuch der Nadelgehölze. Parey, Berlin og Hamburg. 366 s. ISBN 3-489-71422-9
Langeland, K. 1993. Hagens vakreste busker og trær – vintergrønne. Schibsted. 119 s. ISBN 82-516-1505-4
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-018-6 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Sandved, M; Andersson, J.; Batta, J. 1998. Vinterdendrologi – trær og busker om vinteren. Landbruksforlaget. 168 s. ISBN 82-529-2172-8