Acer pseudoplatanus – robust lønn med stor spredningsevne

Frittstående trær av Ácer pseudoplátanus kan bli majestetiske og verdifulle landskapstrær. Foto fra Fredrikstad 2012: Ole Billing Hansen

Platanlønn ble innført som parktre fra Mellom-Europa på 1700-tallet. Arten utmerker seg som vekstkraftig og robust i vind, men stor fruktsetting har ført til at den er etablert i naturen mange steder i Sør-Norge. På Vestlandet blir den betraktet som aggressiv og i noen naturtyper som en trussel mot naturlig vegetasjon.

Tekst: Ole Billing Hansen

Platanlønn (Ácer pseudoplátanus L.), også kalt berglønn, kan bli et mer enn 30 meter høyt tre med bred, avrundet krone. Artens geografiske opprinnelse er noe usikker, men i dag finnes den i Vest- og Mellom-Europa samt Vest-Asia. Her i landet er den vanlig plantet, særlig på Vestlandet, og etter at den ble introdusert på 1700-tallet, har den naturalisert seg mange steder. I Norsk fremmedartsliste 2018 er arten oppført med svært høy risiko for stedegent, biologisk mangfold: «Platanlønn vurderes til svært høy økologisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og store negative økologiske effekter.»

Bladene hos platanlønn er håndlappete, og de gulgrønne blomstene sitter i hengende klaser. Foto: Jeanette Brun

Stammebarken er lysegrå og på tykke stammer faller den av i flak. Under- og ytterbark i ulike grå og brune nyanser gir et fargespill, og artsepitetet «pseudoplátanus» viser til at stammenes utseende kan minne om barken hos platantrær. Kvisten er uten behåring. Endeknoppen er mer enn 5 mm lang og lite behåret. Sideknoppene er eggformete og utstående. De er grønne, men knoppskjellene har en mørkere rand. Bladene er 8-16 cm brede, lodne som unge, med hjerteformet bladgrunn og vanligvis håndlappete med fem lapper. Lappene er grovt tannete til rundtannete og uten spiss tenner. Bladene er mørkegrønne og uten behåring på oversiden. På undersiden er de grågrønne til blålig grønne, mens nervevinklene er brunlige. Bladene er uten melkesaft og får gullgul høstfarge. Bladskaftet er 6-15 cm langt og ofte rødlig når det er soleksponert.

De konvekse frøene sitter i doble samaraer som er samlet i klaser. Foto: Jeanette Brun

De gulgrønne blomstene sitter i hengende, slanke, opptil 12 cm lange klaser som kommer etter at bladene har foldet seg ut. Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 21. mai. Platanlønn er hyppig besøkt av bier under blomstringen. Fruktene er om lag 5 cm lange, krumme, og fruktryggene danner om lag 90 graders vinkel. Frøene er konvekse og ikke flate som hos Ácer platanoídes. Det forekommer flere naturlige avarter, blant annet Á. pseudoplátanus f. purpúreum (som har gitt kultivaren Á. pseudoplátanus ‘Atropurpureum’) med purpurrød bladunderside og Á. pseudoplátanus f. variegátum med hvitbrokete blader. Det finnes også en rekke andre kultivarer med avvikende vekstform, bladfarge og bladform, men disse er ikke så vanlig plantet hos oss.

Platanlønn er den vanligste lønnearten i Europa. I naturen danner den sjelden renbestand, men enkelttrær finnes ofte spredt i blandingsskog av løvtrær og edelgran. Arten vokser i høydelag opp til 2000 moh. og kan danne tregrensen i fjellområder i Europa. Nye trær spirer lett fra frø, og arten blir ofte ugrasaktig i hager og parker. Planter som etablerer seg i buskfelt og hekker kan være vanskelige å bli kvitt.

Ytterbarken faller av i flak, og eksponerer ulike grå og brune nyanser langs stammen. Foto: Ole Billing Hansen

Frittstående individer kan bli majestetiske og verdifulle landskapstrær, og de egner seg som tuntrær. Trærne kan bli opptil 250 år gamle og tåler vind svært bra. Arten trives med gode jordbunnsforhold, gjerne der jorda er kalkholdig, men den mistrives på dårlig drenerte steder. Den tåler imidlertid næringsfattige forhold og både saltholdig luft og bymiljø.

Trevirket er hvitt, men eksponert virke er ikke særlig holdbart. Det blir brukt til produkter som møbler, leker, redskaper og musikkinstrumenter. Mange klangbunner til piano og fiolin er laget av virke fra spisslønn eller platanlønn. Ettersom veden ikke gir smak til mat, var virket tidligere mye brukt til beholdere for oppbevaring av mat. Finér fra platanlønn er spesielt populært til møbelproduksjon.

Platanlønn regnes som vinterherdig til sone 7 langs kysten, men bør trolig begrenses til sone 5 i innlandet. Arten blir formert med frø. Nyhøstet frø krever en vinters kjøling for å spire. Lagret frø mister lett spireevnen eller krever mer omfattende forbehandling.

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Elven, R.; Hegre, H.; Solstad, H.; Pedersen, O.; Pedersen, P.A.; Åsen. P.A.; Vandvik, V. 2018. Acer pseudoplatanus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018, Artsdatabanken.
Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze, bind I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 s. ISBN 3-489-71222-6
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-018-6 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6