Cladrastis kentukea – «hvitregn» til sankthans


Når amerikagulved blomstrer, er blomstringen gjerne svært rik og gjør trærne til en attraksjon, som i Botanisk hage på Tøyen ved sankthanstid.

Med unntak av gullregn og en og annen robinia er det sjelden vi treffer på representanter for ertefamilien i det norske sortimentet av park- og gatetrær. Det er synd, for i botaniske hager og andre plantesamlinger kan vi finne flotte, blomsterrike eksemplarer innen enkelte andre slekter

I Botanisk hage på Tøyen i Oslo finner vi blant annet amerikagulved (Cladrastis kentukea), også kjent under navnet C. lutea. Gulvedslekta omfatter 4-6 løvfellende arter, de fleste viltvoksende i Kina. Men det er den amerikanske arten som av og til forekomer i skandinaviske parker og plantesamlinger. Trærne har særpreget vekst og markant, lyst bladverk. De utgjør et eksotisk innslag i grøntanleggene.

Amerikagulved stammer hovedsakelig fra sørøstlige deler av Nord-Amerika, men finnes naturalisert så langt nord som til Ontario i Canada. Det botaniske navnet har arten fått etter delstaten Kentucky i USA. Den gule kjerneveden er bakgrunnen for navnet på mange språk, men «yellowwood» har også vært brukt om et par andre slekter. I naturen blir trærne opptil 15 meter høye. De har gjerne en kort sentralstamme som raskt deler seg i flere likeverdige stammer. Hos oss blir trærne sjelden høyere enn 8-10 meter, men krona kan bli bred. Barken er glatt og lysgrå. Bladene sitter spredt og er ulikefinnet med syv til elleve opptil 12 cm lange, eggformete til elliptiske småblader, som vanligvis ikke sitter parvis motstilt langs bladaksen. Om høsten skifter bladene farge til dekorativt gullgult. Sideknoppene er ikke synlige i vekstsesongen, da de sitter skjult under bladfoten.

Trærne blomstrer ved sankthanstid hos oss. De hvite, svakt duftende erteblomstene sitter i hengende, 20-40 cm lange, løst sammensatte klaser. Blomstringen kommer imidlertid uregelmessig, og i det viltvoksende området er blomstringen rik bare hvert annet til tredje år. Enkelte år blomstrer ikke trærne i det hele tatt her i landet. Dette kan skyldes at sommeren og høsten året i forveien ikke har hatt tilstrekkelig høy temperatur. Sporadisk blomstring kan være én av grunnene til at arten aldri egentlig har spilt noen rolle i vårt tresortiment. Fruktene er 5-8 cm lange, rette, runde belger med to til seks frø.

Det botaniske slektsnavnet stammer fra gresk og betyr at trærne har skjøre kvister og greiner, noe som gjør at de lett knekker. Det innebærer at vi bør plassere trærne på lite vindutsatte, helst solrike steder. Arten trives dessuten best på næringsrik, lett gjennomtrengelig jord. Den tåler både høy og lav pH i jorda.

Amerikagulved blir formert med frø. Erfaring tilsier at vinterherdigheten ikke er særlig god de første årene som ungplanter. Men etter ungdomsfasen er trærne nokså herdige og bør kunne plantes til sone 3-4. Ungdomsfasen kan dessverre vare i ganske mange år, så det kan gå noen tid etter planting før trærne er i stand til å blomstre. Eventuell beskjæring bør vi utføre på ettersommeren fordi trærne vil blø mye etter beskjæring om våren.

Arten ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2011. Mindre omfattende skader på skudd og stamme gjør at den hittil bare har fått bedømmelsen Nokså god.

Litteratur
Krüssmann, G. 1977. Handbuch der Laubgehölze, Bd. I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 pp. ISBN 3-489-71222-6
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 pp. ISBN 87-7464-018-6 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2013. Gode treslag i Treforsøksparken (II). park & anlegg 12(6):18-23
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2016. Rapport fra prosjektet «Videreføring av registreringer i Treforsøksparken i Ås». Inst. for plantevitenskap, NMBU. 17 s.

De hvite erteblomstene sitter i opptil 40 cm lange, hengende klaser.
De 5-8 cm lange belgene inneholder to til seks frø og kan bli sittende på treet inn i påfølgende vekstsesong.
Grasgrønt bladverk og lyse, svakt duftende blomster gjør amerikagulved til et attraktivt treslag.