Ukas treportrett: Japanselkova


Japanselkova blomstrer i mai med knipper av små blomster langs de nye skuddene.

Slekta Zelkova hører til almefamilien (Ulmaceae). De seks eller syv artene finnes viltvoksende i Asia, og japanselkova (Zelkova serrata (Thunb.) Mak.) er trolig den eneste av disse som er plantet i norske grøntanlegg. Den skal egne seg godt som bytre, men i likhet med alm er trærne mottakelige for almesyke.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Kultivaren Z. serrata ‘Flekova’ med handelsnavnet Green Vase er plantet langs Dronning Eufemias gate, og de tre trærne der har trivdes godt.
Opphavet til kultivaren ser ut til å være noe omdiskutert. Ifølge nettsiden til Missouri Botanical Garden er kultivaren et resultat av åpen pollinering i et plantet, amerikansk bestand av arten. Frøplanter ble tatt vare på og alt opp til trær. Blant disse valgte Princeton Nurseries i New Jersey på 1980-tallet ut et tre som har opprett vekst og vaseformet krone. Dette ble mortre til oppformering av Z. serrata ‘Green Vase’, som er en rettsbeskyttet kultivar i USA. Andre positive egenskaper ved kultivaren skal være rask tilvekst, god vinterherdighet, større tørketoleranse på tung jord og oransjegule til bronsefargete blader om høsten.

Kultivaren av japanselkova med handelsnavnet Green Vase har klart seg godt i Dronning Eufemias gate i Oslo.

Japanselkova kom første gang til Europa i en sending fra Øst-Asia til Veitch planteskole i England i 1862. Arten setter ikke store krav til jordbunnsforholdene, men svenske erfaringer tilsier at trærne kan være følsomme for vind. Arten blir oppfattet som et godt bytre og er brukt som gatetre i Nord-Amerika og land lenger sør i Europa. Trærne skal være robuste mot luftforurensninger. Treslaget er i USA regnet som atskillig mindre utsatt for almesyke enn nordamerikanske almetrær – det blir beskrevet som «highly resistant». Men ettersom vi i Europa erfarer at trærne kan bli smittet av almesyke, vil det være fornuftig bare å plante dem enkeltvis, for eksempel i en bypark. Hittil er japanselkova først og fremst å finne i arboreter og andre plantesamlinger hos oss. Vi kan regne arten som herdig til sone 3.

Kilder
Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Gilman, E.F.; Watson, D.G. 1994. Zelkova serrata ‘Green Vase’. 3s. (Tilgjengelig på https://hort.ifas.ufl.edu/database/documents/pdf/tree_fact_sheets/zelserb.pdf)
Krüssmann, G. 1978. Handbuch der Laubgehölze, Bd. III. Parey, Berlin og Hamburg. 496 pp. ISBN 3-489-62222-7
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 pp. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 2)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 pp. ISBN 82-04-08517-6
www.missouribotanicalgarden.org/PlantFinder