Trær med tettvokst, regelmessig og slank krone er interessante i mange grøntanlegg. Naverlønn ’Elsrijk’ blir et opptil 10-12 meter høyt tre med gjennomgående stamme og åpne greinvinkler. Unge trær har kjegleformet krone, men seinere blir krona mer bredt eggformet. Trærne er godt egnet der det er begrenset plass, som i gatemiljø, på torg og plasser, men resultater fra Treforsøksparken er ikke spesielt gode.
Tekst: Ole Billing Hansen
Naverlønn (Ácer campéstre L.) finnes viltvoksende i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Arten forekommer i naturen både i Skåne og i sørlige deler av Danmark, men hos oss finnes den bare forvillet enkelte steder langs kysten fra Frogn til Bergen. Det kan ikke utelukkes at arten kan spre seg over et større område dersom den skulle bli brukt oftere i grøntanlegg.
Kultivaren er et nederlandsk utvalg fra den kommunale planteskolen i Amstelveen. Den ble introdusert av planteskolens direktør C. P. Broerse i 1953 etter et utvalg i et bestand av tolv år gamle trær. Elsrijk er for øvrig navnet på et gods i Amstelveen.
I naturen forekommer naverlønn ofte som en busk eller et opptil 12 meter høyt, sjelden mer enn 20 meter høyt, tre med avrundet krone. Unge skudd er rødlige og snaue eller dunhåret, særlig nær knoppene. Bladene er håndnervet med 5-7 cm langt skaft som inneholder melkesaft. Hos kultivaren er bladplaten mindre enn vanlig for arten; 6-8 cm lang og 4-8 cm bred med 3-5 brede, butte lapper. Bladene er friskt mørkegrønne, litt skinnende på oversiden og dunhåret under. Høstfargen er grønnlig gul til rent gul, men bladene skifter ikke farge før i månedsskiftet oktober/november.
Begynnende blomstring i Ås kommer som regel siste uke i mai, like etter bladsprett. Halvskjermene er opprette og sitter endestilt eller sidestilt. Blomstene er gulgrønne og finnes som regel i grupper på fem. Som hos alle arter av lønn, sitter fruktene to og to sammen og kalles doble samaraer. Hver samara er 2,5-5 cm lang og gulgrønn til lyserød. De modner til brunt nokså seint om høsten.
Naverlønn trives på sandholdig til leirholdig, kalkrik jord og er nokså varmekjær. Vi bør unngå planting på steder med fare for stående vann. På kalde, fuktige steder er trærne mest utsatt for angrep av mjøldogg (Sawadaea bicornis (syn. Uncinula bicornis)), men kultivaren synes å være nokså sterk mot slike angrep. Trærne trives best når de står fullt soleksponert eller der det er skygge bare i korte perioder av dagen. Kultivaren er regnet som både vind- og salttolerant. Unge, vekstkraftige trær begynner imidlertid avmodningen nokså seint. I Sverige anbefales det derfor å plante forholdsvis store trær – med stammeomkrets 12-14 cm eller større. Inntil vi vet mer om overvintringsevnen er det grunn til å være varsom med planting ut over sone 3-4.
Trær av naverlønn er naturlig flerstammet. Om man ønsker enstammete trær, må de stammes opp i planteskolen. I Tyskland blir årstilveksten hos vel etablerte trær oppgitt å være om lag 40 cm i høyden og 20-25 cm i bredden, hos oss trolig noe mindre. Rotsystemet ligger nokså grunt, er godt forgreinet og har et stort antall finrøtter. Trærne regnes som ganske enkle å etablere. Små trær kan plantes som barrot, men etableringen blir sikrere med klumpplanter. Større trær må omsettes og etableres med klump. Både sein høstplanting og planting om våren blir anbefalt i Sverige.
Arten tåler skjæring svært godt, men for å unngå blødning bør vi ikke beskjære om våren. Erfaringer fra Bytræarboretet i Danmark tilsier at kultivaren er bedre egnet til formklipping enn arten på grunn av større ensartethet. Den synes også bedre egnet til knutekolling fordi den setter færre skudd enn det som er vanlig for arten. Det kan lønne seg å bygge opp trekrona ved å fjerne de tynneste og mest opprettvoksende greinene hos unge trær og heller bygge opp en sterkere krone på kraftige sidegreiner. Eldre trær har lite behov for kronebeskjæring.
I prosjektet «Planter for norsk klima» ble naverlønn ’Elsrijk’ plantet i planteskolen ved NMBU, Ås i 2006. Treslaget ble vurdert som meget svakt i Treforsøksparken. Ett av fire trær hadde stor stammeskade etter vinteren 2009/2010. Tre av fire trær var døde i 2012, og det siste var dødt i 2013. A. campestre ‘Elsrijk’ er også plantet i tresamlingen i Dronning Eufemias gate i Oslo.
Kilder
Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 pp. ISBN 87-7464-018-6 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2012. Treforsøksparken, UMB: Vinterskader i årene 2008-2012. park & anlegg 11(5):48-52
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2016. Rapport fra prosjektet «Videreføring av registreringer i Treforsøksparken i Ås». Inst. for plantevitenskap, NMBU. 17 s.
van Gelderen, D.M.; de Jong, P.C.; Oterdoom, H.J. 1994. Maples of the world. Timber Press, Oregon, USA. 458 s. ISBN 0-88192-00
