Acer japonicum – små trær med flotte høstfarger

Ett av de treslagene som virkelig imponerer med flott høstfarge, er japanlønn. Bladene har nærmest selvlysende, rød farge. Høstfargen er årviss, og selv om trærne ikke blir så store, lyser de virkelig opp i omgivelsene.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Japanlønn (Ácer japónicum Thunb.) hører til en gruppe med småvokste trær i den store lønneslekta som har om lag 150 arter. Viltvoksende planter blir fem til syv meter høye trær eller busker med greiner som danner etasjer. Arten finnes viltvoksende på de nord-japanske øyene Hokkaido og Honshu i høydelag fra 900 til 1800 meter. Den har trolig vært dyrket i Japan i lang tid, men den er først kjent i kultur i Europa fra 1864.

Blomstene hos japanlønn er små, men dekorative mot et lysegrønt bladverk.

Kvisten er rødlig til grønnlig og har få korkporer. Vinterendeknoppen er dekket av minst to synlige, jevnstore, rødlige skjell. Årsskuddene er uten behåring. Bladene er 8-15 cm brede, nærmest runde i omriss, men med syv til 11 lapper. Lappene er eggformete til lansettformete, tilspissete og har uregelmessig dobbelttanning. Bladene er bronseaktige i en kort periode etter løvsprett, men blir snart lysegrønne. De får rød til oransje høstfarge.

Halvskjermene med blomster sitter i enden av lange, hengende skaft. Blomstene blir synlige før bladene folder seg helt ut og er dekorative, selv om de bare er om lag én cm brede. Begerbladene er mørkerøde til purpur, mens kronbladene er rosarøde. De karakteristiske lønnefruktene, samaraer som sitter to og to sammen, er om lag 3 cm lange og sitter ofte noe skjult i bladverket.

Japanlønn og den nært beslektede arten viftelønn (Á. palmátum) er blant de viktigste lønneartene til prydformål. De er representert i svært mange parkanlegg i Europa, Øst-Asia og Nord-Amerika, og i hagekunsten i Kina, Korea og Japan har de lange tradisjoner. Småvokste kultivarer egner seg godt i fjellhager og steinrabatter, mens de mer storvokste blir brukt frittstående eller i plantinger sammen med alltidgrønne, som rododendron, eller andre blomstrende busker. Hos oss blir de mest storvokste kultivarene sjelden høyere enn 3-4 meter, og derfor kan de egne seg godt i dagens små hager.

De fåtallige fruktene hos japanlønn sitter ofte skjult mellom bladene.

De japanske lønneartene bør plantes i godt drenert jord som ikke tørker raskt ut. Plantene tåler ikke å stå på steder der jorda blir vannmettet om vinteren. Dekking med et porøst, organisk materiale beskytter det grunne rotsystemet mot frostskader. Japanlønn trives best i nøytral til svakt sur jord, gjerne i halvskygge fordi bladene lett får sviskader i sterkt sollys eller når fordampingen fra bladverket er stor. Arten er fullt vinterherdig i kyststrøk i sone 4 og klarer seg også litt innover i landet i sør, dersom vintertemperaturen ikke blir for lav.

Det finnes en del kultivarer av japanlønn i handelen. De avviker i vekstform, bladstørrelse eller bladform.

Kilder

Dirr, M.A. 2011. Dirr’s encyclopedia of trees and shrubs. Timber Press, Portland London.  951 s. ISBN 978-0-88182-901-0

Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze, Bd. I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 pp. ISBN 3-489-71222-6

Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 pp. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 1)

More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 pp. ISBN 82-04-08517-6