Asklønn


 Blomstene hos asklønn springer ut samtidig med løvsprett i første halvdel av mai. Foto: Jeanette Brun
Fruktene blir gule, om lag 3-4 cm lange og sitter i hengende klaser. Foto: Jeanette Brun

Acer negundo – lønn med finnete blader og prydelige kultivarer

De fleste som hører navnet lønn, ser for seg planter med håndnervete, lappete blader, slik som vår viltvoksende spisslønn og innført platanlønn. Men lønn er så mangt, og det finnes flere arter med sammensatte blader, slik som asklønn.

Asklønn har, som navnet sier, blader som minner om ask, det vil si at de er ulikefinnet og satt sammen av tre til syv småblader. Her i landet nytter vi ofte kultivarer med avvikende bladfarge i gult eller rosa- og hvitbroket.

Asklønn blir et 10-15 meter høyt, særbo tre med vid krone og overhengende greiner. Kvisten er snau, grønn til brunfiolett og ofte blådogget som ung. Sideknoppene sitter parvis motstilt og er dekket med 2-3 rødbrune, gråhårete skjell. Middeldato for knoppbryting i Ås er allerede 7. mai (16.4.-23.5.). Bladene er lysgrønne og opptil 22 cm lange. Hvert småblad er 5-10 cm langt, eggformet til avlangt lansettformet, tilspisset og grovt tannet. Endesmåbladet er ofte 3-lappet. Plantene får høstfarger i gule nyanser fra gulgrønt til gyllent. Blomstringen kommer samtidig med løvsprett. Hannblomstene er gulgrønne, har fire til seks pollenblader og finnes i hengende halvskjermer. Hunnblomstene er også gulgrønne, men de sitter i opptil 20 cm lange, hengende klaser. De vingete nøttefruktene er gule og 3-4 cm lange.

Kultivaren A. negundo ‘Flamingo’ har blader med rosa eller hvite partier. Foto: Ole Billing Hansen

Arten har svært stor utbredelse i Mellom- og Nord-Amerika og deles ofte i fire underarter. Her til lands bør vi velge nordlige frøkilder innen A. negundo ssp. negundo. I naturen finnes asklønn aldri i renbestand, men vanligvis som undervegetasjon i skog der det er fuktig, næringsrik jord, eller langs bekker og innsjøer. Arten er svært vanlig i Nord-Amerika og mye plantet i Europa, hvor den er dokumentert siden 1688. Den finnes naturalisert i Kina og mange steder i Nord- og Mellom-Amerika der den ikke er opprinnelig viltvoksende. Dette skyldes for en stor del at arten, som er en typisk, tolerant pionér, ble svært populær som lé- og skjermingsplante i nybyggertida på prærien.

En asklønnkultivar med hvitbrokete blader lyste opp på gravlunden i Hamburg. Foto: Ole Billing Hansen

Arten er særbo, men isolerte hunnplanter kan sette store mengder partenokarpe frukter, det vil si «neser» uten frø. Asklønn bør plantes på lett jord. Greinene er skjøre, noe som har ført til artens dårlige ry som gate- og parkplante i Skandinavia. Men et mangeårig utvalgsarbeid i Sverige har gitt tilgang til en frøkilde som produserer planter med svært sterke greinvinkler og rask tilvekst. Asklønn kan derfor etter hvert bli et mer populært treslag for planting i bymiljø. Men hittil er arten heller sjelden plantet hos oss. Den klarer seg bra i kystnære områder nord til Trøndelag.

Trær av frøkilden Alnarp ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2006. Treslaget ble vurdert som svakt. I løpet av ti år ble det observert noen kambieskader og betydelige skader på skuddene.

Litteratur
Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze, bind I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 s. ISBN 3-489-71222-6
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2016. Rapport fra prosjektet «Videreføring av registreringer i Treforsøksparken i Ås». Inst. for plantevitenskap, NMBU. 17 s.
van Gelderen, D.M.; de Jong, P.C.; Oterdoom, H.J. 1994. Maples of the world. Timber Press, Oregon, USA. 458 s. ISBN 0-88192-000-2