Acer platanoides ‘Globosum’ – spisslønn med kuleformet krone

Acer platanoides ‘Globosum’ tar liten plass i privathager og andre små grøntanlegg. Foto fra Borre 2007.

Streng formklipping er svært populært i enkelte land, og da kan det være enkelt å oppnå kuleformer. Mange japanske og engelske parkgartnerne har spesialisert seg på «topiary». Vi har imidlertid også enkelte treslag som uten slik arbeidskrevende innsats danner kompakt, nærmest kulerund eller litt flatrund krone, for eksempel Acer platanoides ’Globosum’.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Trær av Ácer platanoíides L. ’Globosum’ blir produsert ved å pode kvist av kultivaren på en 1,5-2 meter høy stamme av vanlig spisslønn. Kvisten setter nye skudd og utvikler etter hvert greiner som danner en tettvokst krone.

Bladene er noe mindre enn hos vanlig spisslønn, det vil si 8-12 cm brede med 5-7 tilspissete lapper og uregelmessige, grove tenner. Bladene er skinnende grønne i vekstsesongen og får gul høstfarge. Kultivaren setter færre blomster og frukter enn normalt for arten. De små, gule blomstene sitter i endestilte halvskjermer som viser seg om lag samtidig med knoppsprett, men før bladene folder seg ut. Kultivaren har tettsittende skudd og greiner som til sammen danner en nærmest kuleformet krone hos unge trær, men som etter hvert får mer horisontal, elliptisk kronefasog. Dersom vi ønsker å bevare den spesielle kuleformen, kan vi ty til forsiktig beskjæring etter hvert som krona blir større. Spisslønn blør ved beskjæring om våren, så skjæring bør helst utføres på ettersommeren.

Spisslønn med kompakt krone egner seg godt på steder hvor store trekroner vil komme i konflikt med kjøretøyer. Foto fra Sarpsborg 2010.

Trærne blir nærmest årvisst angrepet av mjøldoggsoppen Sawadaea tulasnei (syn.Uncinula tulasnei) utover sommer og høst. Det hvite belegget skjemmer bladverket og gjør trærne mindre attraktive, men det ser ikke ut til at angrepene går ut over veksten i særlig grad. Et forebyggende tiltak mot smitte kan være å fjerne vissent løv fra bakken nær trærne før knoppsprett om våren. Kultivaren ble først markedsført av den belgiske planteskolen Van Houtte i 1873 og regnes som herdig til sone 4.

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze, bind I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 s. ISBN 3-489-71222-6
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Talgø, V.; Stensvand, A.; Solfjeld, I. 2007. Mjøldogg på lønn. park & anlegg 6(4):26-27
van Gelderen, D.M.; de Jong, P.C.; Oterdoom, H.J. 1994. Maples of the world. Timber Press, Oregon, USA. 458 s. ISBN 0-88192-000-2