Nordamerikanske arter av lønn får ofte flott høstfarge der de vokser i naturen, noe som gjør interessen for å dyrke dem stor i Europa. Men en blir gjerne skuffet, for jordbunnsforhold og klima gjør at trærne ikke alltid får så gode høstfarger her i landet. Dette kan være et spørsmål om å velge rett frøkilde, det vil si avkom fra et område med kort vekstsesong.
Tekst: Ole Billing Hansen
Hos noen nordamerikanske arter ligger prydverdien også i fargen på vinterkvist, blomster eller nyutsprunget bladverk, og da har treslaget verdi hos oss, selv om høstfargen ikke blir all verden. Rødlønn (Ácer rúbrum L.) er en slik art.
Rødlønn finnes viltvoksende i de østlige og sentrale delene av Nord-Amerika, med nordgrense inn i Canada. Der blir trærne opptil 30-40 meter høye, men hos oss bør vi nok regne med knapt halvparten så høye trær. Krona er først nokså avrundet og tett, men eldre trær får etter hvert åpnere krone. Stammebarken er glatt og grålig hos unge trær, nesten som hos bøk. Kvister av siste års vekst er røde og med tallrike, små korkporer. Bladene er vanligvis mørkegrønne, 6-10 cm lange, 3-5-lappet, tannete og har uregelmessig bølget bladrand, men bladform og tanning varierer mye fra individ til individ. Bladundersiden er lysegrønn til hvitaktig. Bladene kan få høstfarger i lysende guloransje eller rødt.
Rødlønn er særbo, det vil si at arten har hann- og hunnblomster på ulike individer. Blomstene er røde, sjeldnere guloransje. Blomstringen kommer før løvsprett om våren, og blomsterrike individer har særlig stor prydverdi. Fruktene er røde før de modner i løpet av juni. Arten rekker som regel å produsere frøplanter som setter endeknopp og avmodner før vekstsesongen er over. Fruktene sitter på lange, hengende skaft, og vinkelen mellom de to fruktryggene er spissere enn 90 grader.
Det finnes flere avarter og mange kultivarer av rødlønn. Arten viser i det hele svært stor genetisk variasjon. Det er sannsynlig at de fleste utvalg og frøkilder som har vært nyttet i Skandinavia, stammer fra den sørlige delen av utbredelsesområdet. Både i Sverige og Danmark har det derfor vært gjennomført utvalgsarbeid innen arten, og den danske kultivaren Á. rúbrum ’Asru’ blir oppgitt å være svaktvoksende med slank krone og god tilpasning til nordisk klima. Vi kan trolig regne den som vinterherdig til sone 4. Det samme gjelder frøkilder fra den nordligste delen av utbredelsesområdet. De amerikanske kultivarene Á. rúbrum ’Franksred’ (Red SunsetTM) med spesielt store blader, Á. rúbrum ’Scanlon’ med opprett vekst, samt storvokste Á. rúbrum ’Tilford’ med bred krone er eksempler på kultivarer som blir markedsført i Europa, men som trolig ikke er like vintersterke. Kultivarene ’Armstrong’ og ‘Jeffersred’ (Autumn BlazeTM) regnes i dag til arten/hybriden Á. (x) freemanii, som er (naturlige) krysninger mellom Á. rúbrum og Á. saccharínum (sølvlønn).
Rødlønn finnes i naturen på kalkfattige, fuktige steder, gjerne i blandingsskog med innslag av papirbjørk, sukkerlønn, or, tuja, agnbøk, hemlokk og lerk. Arten trives ikke i jord med pH høyere enn om lag 6. På tørre voksesteder blir tilveksten liten.
De to kultivarene Á. rúbrum ‘Asru’ og Á. rúbrum ‘Franksred’ (Red SunsetTM) ble plantet i Treforsøksparken i 2006. Den danske kultivaren ble etter ti år bedømt som god, men med noe svak vekst, mens den amerikanske ble bedømt som svak, først og fremst på grunn av tilsynelatende dårlig tilpasning til klimaet, samt både skudd- og stammeskader. Kultivaren Á. rúbrum ‘Scanlon’ ble plantet i 2010 og fikk samme samlede vurdering som Á. rúbrum ‘Franksred’ seks år etter. Kultivaren Á. rúbrum ‘Somerset’ er plantet i tresamlingen i Dronning Eufemias gate i Oslo og har greid seg bra der.
