Alnus glutinosa ’Sakari’ – en slank svartor fra Finland

Vi trenger treslag med slank krone på steder med dårlig plass til trekroner. En lovende nyvinning ble tatt inn i Treforsøksparken ved NMBU i 2005. Det er en svartorkultivar med slank, kjegleformet krone med navnet ‘Sakari’. Den er etter hvert blitt plantet som gatetre i flere norske byer.

Tekst: Ole Billing Hansen

Kultivaren Álnus glutinósa (L.) Gaertn. ‘Sakari’ har vanligvis gjennomgående stamme, noe som reduserer behovet for kroneforming. Etter hvert som treet blir eldre, får krona noe bredere søyleform. Bladformen er bredt omvendt eggformet med avrundet, tverr eller utrandet spiss. Hos kultivaren er bladene ofte kortere og bredere enn hos arten; bladplata er 8-10 cm lang og 6-8 cm bred. Bladene faller av grønne om høsten.

Den hittil mest vanlige europeiske kultivaren av svartor med slank krone er Á. glutinósa ’Pyramidalis’. Denne er funnet i naturen en gang, tatt vare på og gitt navn. Opprinnelsen er usikker, men morplanten fra 1800-tallet skal ifølge én kilde ha vokst i Skandinavia. (Det botaniske avartsnavnet «birkiana» kan tyde på svensk opphav, ettersom Birka, et viktig handelssentrum for vikingene, lå på dagens Björkö i Mälaren, om lag 30 km vest for Stockholm.) Den velkjente tyske planteskolemannen Ludwig Späth oppformerte kultivaren i planteskolen sin i Berlin på 1870-tallet og markedsførte den i Tyskland fra 1880.

Svartor ’Sakari’ har opprettvoksende greiner og slank krone. Foto: Jeanette Brun

Á. glutinósa ‘Sakari’ ble funnet i Kotka i Finland og er oppkalt etter finneren, Sakari Sarnioja, professor ved det finske skogforskningsinstituttet. Det første eksemplaret av kultivaren ble plantet i 1990 på Korpasbackavägen i Lillhoplaks i Helsinki. I løpet av 25 år er kultivaren blitt et av de mest populære gatetreslagene i Finland.

Vi kan trolig regne kultivaren som herdig innenfor det området vi vanligvis anbefaler å plante svartor, det vil si først og fremst i kystnære områder, gjerne i kjølig klima til og med sone 5. Kultivaren er mest aktuell som gatetre på steder med begrenset plass til trekroner. Den kan imidlertid også være aktuell som solitærtre i hager og parker, eller i trerekker.

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Gilman, E.F.; Watson, D.G. 1993. Alnus glutinosa ’Pyramidalis’, Fact Sheet ST-71, 3 pp. (http://hort.ufl.edu/trees/ALNGLUB.pdf)
Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze, bind I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 s. ISBN 3-489-71222-6
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6