I Norden forbinder vi gjerne bjørkestammer med kontraster i svart og hvitt. Voksne individer av våre viltvoksende, stammedannende arter hengebjørk og dunbjørk har dette karaktertrekket. Men fra utlandet kan vi også hente arter og kultivarer med andre barkfarger.
Tekst: Ole Billing Hansen
Kamtsjatkabjørk (Bétula ermánii Cham.) er en svært variabel, østasiatisk art med stor geografisk og økologisk utbredelse. I naturen forekommer den både som lavstammet, nærmest buskaktig og som 18-20 meter høye, rettstammete trær med bred krone. Barkfargen er oftest gulaktig til blekt oransje, men trær med hvit eller rødstripete stammebark forekommer også. Som vi forstår, er valg av utgangsmateriale svært viktig.
Barken er den sentrale prydverdien hos kamtsjatkabjørk. Den ofte fargerike ytterbarken løsner i papiraktige remser, som blir hengende som skjegg oppover langs stammen og viser fram kontrasterende farger i underliggende barklag. Unge skudd har opphøyde vorter, men ingen behåring. Hvert blad er 5-8 cm langt, trekantet til eggformet, tilspisset og ujevnt grovtannet. Høstfargen er gul til guloransje. Et viktig kjennetegn ved arten er de 2-3 cm lange, 1-1,5 cm brede, kortskaftete, opprette fruktsamlingene på ettersommer og høst.
I naturen opptrer kamtsjatkabjørk både som kortlevd pionérart og som virkesproduserende skogstre. Arten er særlig utbredt i fjellområder, og slik sett fyller den tilsvarende økologiske nisje som vår fjellbjørk (B. pubéscens spp. tortuósa). Det innebærer at mange frøkilder vil ha problemer med sein vårfrost – plantene er ikke tilpasset ustabile vintre. Arten finnes viltvoksende fra tregrensen til havnivå, fra Bajkalsjøen i Sibir til Korea, Japan og Mandsjuria. Kamtsjatkabjørk er foreløpig lite prøvd hos oss. Frøkilder fra kontinentale og høytliggende områder har trolig størst potensial i tilsvarende områder hos oss, samt nordover i landet. Utvalgte kultivarer kan ha bedre utviklingsmuligheter i kystnære strøk i Sør-Norge.
Til arten hører to varieteter, B. ermánii var. japónica og B. ermánii var. subcordáta. Krüssmann (1976) oppgir at sistnevnte gir de flotteste parktrærne. For øvrig er de vanligst omsatte trærne av kamtsjatkabjørk navngitte kloner. B. ermánii ’Blush’ blir et 10-15 meter høyt tre med høy, bred krone og stammebark som går fra lysebrun til svakt rosa. B. ermánii ’Holland’ blir markedsført av nederlandske planteskoler. Denne kultivaren har opprett, gjennomgående stamme og gulhvit stammebark. Britiske B. ermánii ’Grayswood Hill’ har rent hvit bark. Kultivarer av kamtsjatkabjørk blir som oftest podet på grunnstammer av hengebjørk.
Arten har stått uten skade i universitetsparken ved NMBU siden 1992 og ble plantet i Treforsøksparken i 2011. Årstilveksten er forholdsvis liten begge steder.
