Amerikahagtorn blir oftest brukt til klipte hekker eller til léhegn her i landet. Det er imidlertid nokså enkelt å stamme opp plantene slik at de blir 4-5 meter høye trær. Slike trær har kraftige, krumme torner, hvite blomster i halvskjerm i juni og røde frukter fra september til de blir spist av trost eller andre fugler seinere på høsten.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Amerikahagtorn (Crataégus intricáta Lange) blir i utgangspunktet en 3-6 meter høy, opprett til bredtvoksende busk. Arten finnes viltvoksende i de nordøstlige delene av USA, men ble tidlig innført til Nord-Europa. Her er arten først og fremst brukt til frie eller klipte hekker samt hegn. Slike plantinger er nærmest ugjennomtrengelige på grunn av plantenes mange og kraftige greintorner. Amerikahagtorn er mye brukt i Finland, men den er også blitt en populær art hos oss.
Veden hos hagtorn er hard, og virket har tradisjonelt vært brukt til redskaper som må tåle stor slitasje. De fleste av de mange hagtornartene har torner. Hos amerikahagtorn er tornene opptil 5 cm lange, slanke og noe krumme. Bladene er friskt grønne, 3-6 cm lange, eggformete, med avrundet eller kileformet grunn. Bladranden har 8-10 grunne, tilspissete lapper som er dobbelt sagtannet. Blomstringen kommer i juni. Blomsterstanden er en halvskjerm med tre til syv blomster. Blomsterduften kan være sterk og søtlig. Den kan oppfattes som ubehagelig. Fruktene er bare om lag 1 cm lange, røde og avrundet elliptiske. Hver frukt inneholder tre-fire frø med steinhardt frøskall og får ved modning melaktig fruktkjøtt.
Trær blir produsert ved ikke å beskjære ungplantene, men la det vokse opp ett kraftig skudd som skal danne stamme, og så la dette skuddet få dominere inntil krona er bygd opp. Det betyr at planteskolegartneren etter hvert fjerner de kraftigste sideskuddene langs stammen. Når treet har fått ønsket stammehøyde, blir også alle små sideskudd på stammedelen av treet fjernet, og krona blir bygd opp ved å la sidegreiner i kronehøyde utvikle seg jevnt fordelt omkring forlengelsen av stammen. Stammehøyden er som regel mellom én og to meter.
Hagtorn hører til rosefamilien (Rosáceae) og samme underfamilie som blant annet rogn, eple og pære. Det betyr at all hagtorn er mottakelig for bakteriesykdommen pærebrann, som er en alvorlig skadegjører. Derfor har vi ikke lov til å importere planter av amerikahagtorn og må produsere det vi selv trenger av hekkplanter, busker og trær i norske planteskoler.
Amerikahagtorn er en nøysom art som ikke krever særlig lang vekstsesong. Derfor kan vi plante arten på kalde steder i innlandet og langt mot nord. Typiske voksesteder for hagtorn i naturen er løvskog og kratt. Men mange av hagtornartene er sterke i bymiljø, tåler vindeksponering, kalkrik jord og både tørre og fuktige vokseplasser. Plantene bør etableres fullt soleksponert eller i halvskygge.
