Magnolia x soulangeana – med praktfull blomstring om våren

Magnolia x soulangeana er ofte riktblomstrende. Blomstene springer ut omtrent samtidig med bladsprett i mai. Foto fra Pildammsparken i Malmö 2009.

Magnolia er mest kjent for blomstring med store blomster på naken kvist om våren. Først ute hos oss er snømagnolia (M. kóbus var. boreális), men ikke lenge etter begynner blomstringen hos praktmagnolia. Kultivarer i denne hybridgruppen har praktfull blomstring i farger fra hvitt til rødlilla.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Magnolia har navn etter den franske botanikeren Pierre Magnol (1638-1715), mens det er den franske hagebrukeren Etienne Soulange-Bodin (1774-1846) som står bak den opprinnelige hybriden mellom de to artene M. denudáta og M. liliiflóra. I dag brukes ofte betegnelsen Soulangeana-gruppen, for krysningen er gjentatt flere ganger, og noen kultivarer har oppstått ved hybridisering mellom kultivarene igjen.

Blomstene beholder gjerne koppformen, og yttersiden av blomsterdekkbladene har som regel sterkest rødfarge mot basis.

Hybriden praktmagnolia (M. x soulangeána Soul.-Bod.) blomstret første gang i 1827 etter en naturlig krysning mellom de to nevnte artene. Tilsvarende kontrollerte krysninger har seinere gitt opphav til det store spekteret av kultivarer. Magnolia-slekta består for øvrig av om lag 80 alltidgrønne og løvfellende arter av trær og busker i Amerika og Sør- og Øst-Asia. Den regnes som en av de eldste gjenlevende slektene innen gruppen dekkfrøete planter. Blomstenes utseende har endret seg lite de siste 100 millioner år.

Praktmagnolia er løvfellende trær eller busker som kan bli opptil 10 meter høye, men plantene er ofte lavere og gjerne flerstammete. Skudd og kvist har en sterk, krydderaktig lukt ved snitting. Bladene er opptil 16 cm lange, omvendt eggformete til bredt elliptiske, ofte med skjev bladgrunn og avsmalende mot spissen. Oversiden er skinnende mørkegrønn. Blomsterknoppene er 3-4 cm lange, med to eller tre grått behårete skjell. Blomstringen begynner før bladene folder seg helt ut, vanligvis i begynnelsen av mai. Den fortsetter gjerne utover i juni, etter at bladverket er fullt utviklet. Hver blomst er opprett, koppformet og ofte mer enn 10 cm bred. De kan være med eller uten duft. Blomsterdekkbladene er opptil 11 cm lange, hvite på innsiden og ofte rosa eller rødlilla på yttersiden.

De ulike kultivarene av praktmagnolia har blomsterfarger fra hvitt til rødlilla. Blomstringen kommer samtidig med løvsprett.

Praktmagnolia bør få en lun og solrik vokseplass. Plantene må ofte oppnå en viss alder og størrelse før blomstringen blir særlig rik. Herdigheten er dårligere enn hos snømagnolia. Plantene kan klare seg til sone 2 eller 3, avhengig av kultivar. I sone 4 kan de også vokse bra, men blomstringen blir ikke årviss og sjelden særlig rik.

Magnolia blir spesielt verdsatt på grunn av de store og duftende blomstene, og fordi trærne kan bli svært gamle. Artene har vært nyttet medisinsk, veden er verdifull, og trærne har religiøs betydning i asiatiske land. Viltvoksende finner vi trærne i skogsmiljø, særlig der jorda er jevnt fuktig og moldrik. Magnolia bør plantes på steder der trærne står skjermet for vind, ettersom greinene har lett for å knekke. Likedan kan de store blomsterdekkbladene lett brekke i vind. Det er også viktig å unngå å plante i frostlommer i terrenget. Vårblomstrende arter og kultivarer er lyselskende.

Flere av de løvfellende artene synes sterke i bymiljø. Det forutsetter imidlertid at røttene får gode vekstbetingelser. Magnolia kan trives under ulike jordbunnsforhold, men fuktighetstilgang og drenering må være god. Komprimering i rotsonen kan gi fatalt resultat. Plantene tåler noe høy pH i jorda, men klorose skyldes oftest kaliummangel eller jernmangel når pH er over om lag 6,0. Ideell jord for magnolia er derfor nøytral til svakt sur, dyp jord med høyt innhold av organisk materiale. Rotsystemet er grunt og sprer seg vidt. Ved omplanting må røttene være beskyttet av vekstmedium i potte eller klump.

I kystbyene fra Østfold til Agder er det ikke uvanlig å se blomstrende busker eller små trær av praktmagnolia om våren. Foto fra Grimstad i 2010.

Magnolia er svært følsom for dyp planting. Rothalsen bør plasseres noe over bakkenivå og rotsonen deretter dekkes med løst, organisk materiale. Dette er spesielt viktig på tunge jordarter. Magnolia er dessuten følsom for sterk gjødsling med lettløselig gjødsel inntil trærne er godt etablert. Overdreven gjødsling fører lett til sviskade på bladverket. Eventuell beskjæring bør utføres umiddelbart etter blomstring hos de vårblomstrende artene. Magnolia bryter som regel godt med nye skudd, også etter kraftig tilbakeskjæring. Plantesaften kan gi hudirritasjoner.

Magnolia er kjent for å være vanskelig å formere. Kultivarene er hittil ofte blitt formert ved poding, men enkelte arter og kultivarer kan også formeres med halvmodne stiklinger.

Kilder

Krüssmann, G. 1977. Handbuch der Laubgehölze, Bd. II. Parey, Berlin og Hamburg. 466 s. ISBN 3-489-62122-0
Langeland, K. 1994. Hagens vakreste busker og trær – løvfellende. Schibsted. 232 s. ISBN 82-516-1511-9
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 675 s. ISBN 87-7464-018-6 (Bind 1)