Bare noen få planteslag fra den sørlige halvkule er tilstrekkelig vinterherdige til at de klarer seg i vårt klima. Ved siden av «apeskrekk» (skjellkranstreet – Araucária araucána) er det bare enkelte arter av Nothofágus som kan oppnå trestørrelse hos oss, og for å bli så store krever trærne mildt kystklima.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Slekta Nothofágus består av om lag 20 arter i Sør-Amerika, Australia og New Zealand. De finnes viltvoksende i tempererte og tropiske områder. Noen arter er løvfellende, andre er alltidgrønne. De artene som kan klare seg bra på friland hos oss, er løvfellende arter fra fjellområder opp til 2000 moh. i de aller sørligste delene av Sør-Amerika, det vil si helt sør i Chile og Argentina. Den vanligste av artene hos oss er N. antárctica (G.Forst.) Oerst. – kanelsørbøk. Den klarer seg bra i sone 3 og på lune steder i sone 4.
I sitt viltvoksende område kan trær av kanelsørbøk bli opptil 35 meter høye. På Vestlandet blir trærne minst 10-12 meter, mens vi ikke kan regne med mer enn 6-8 meters høyde andre steder her i landet. Kronefasongen varierer fra opprett og slank til bredt kjegleformet. Krona blir luftig og elegant. Årsaken til den store variasjonen er at trærne vanligvis blir formert med frø, og ungdomsfasen varer i 10-20 år før trærne blir i stand til å blomstre.
Et karakteristisk kjennetegn ved arten er et stort antall lyse, stripeformete korkporer som sees i tydelig kontrast til den mørkebrune barken. Unge skudd er rødbrune og tett behåret med filthår. Bladene sitter som regel toradet og har kort skaft. Bladplaten er skinnende grønn, om lag 2 cm lang og ikke fullt så bred. Spissen er avrundet, og bladgrunnen er hjerteformet til tverr, mens bladranden bølger og er ujevnt rundtannet eller fint sagtannet. Nyutsprungne blader har særpreget krydderduft, og om høsten får bladene gul farge. Blomstringen kommer i mai-juni, men blomstene er små, gulaktige og nokså uanselige. Hver blomst er enkjønnet, men arten er sambo. Fruktene er små nøtter med tynt skall. Hver frukt sitter i en liten hams som minner om frukten hos bøk, og har kantete frø.
Kanelsørbøk bør få en lun og lite vindutsatt plass. Arten er lyskrevende, og den luftige krona og de små bladene gir lite skygge. Rotsystemet ligger grunt. Jorda bør være godt drenert, moldrik og ha forholdsvis lav pH. Komprimering og andre ugunstige vokseforhold vil redusere trivsel og tilvekst betydelig. Trærne tåler beskjæring godt og kan bryte med nye skudd fra stamme og stubbe etter kraftig tilbakeskjæring eller felling. Det er ikke observert skadegjørere på arten her i landet.
Kilder
