Parrotia persica – papegøyetreet som fikk navn ved en blunder

Dette dekorative treet eller, oftere hos oss, den store busken fra det østlige Kaukasus eller nordlige Iran har fått et skandinavisk navn som er nokså misvisende, for ingenting ved planteslaget har noe med papegøyer å gjøre. Det hele skyldes en språklig blunder.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Det engelske ordet for papegøye er «parrot». Men arten har fått sitt botaniske slektsnavn etter den tyske legen og naturforskeren F. W. Parrot (1792-1841). Så har kan hende fantasien tatt litt av, og vi har endt opp med papegøyetre (papegøyebusk).

Parrótia pérsica (DC.) C.A.Mey. hører til trollhasselfamilien (Hamamelidáceae). Felles for artene i denne familien er plantedeler med stjernehår og knopper som sitter på et kort skaft. Artene har også tykkveggete kapselfrukter som er inndelt i rom. Hos papegøyetreet sitter kapslene tett sammen i knipper. Papegøyetreslekta er monotypisk og har altså bare denne ene arten.

Bladene er skinnende grønne og kan minne om bladene hos trollhassel (Hamamelis).

Eldre planter har avskallende bark, slik at stammen framstår dekorativt med røde til oransjebrune flekker. Bladene kan minne om blader hos Hamamélis-arter, slik som japantrollhassel (H. japónica). De er gjerne litt skjeve og ovale til omvendt eggformete. Blomstringen er svært uanselig og foregår på naken kvist tidlig om våren. Blomstene er uten kronblader, men har fem til syv brunliggrønne begerblader. Utenfor begerbladene sitter en krans med brune høyblader. Mest iøynefallende er de røde pollenbladene og to frie grifler som ender i hvert sitt linjeformete arr. Kapselfruktene er om lag én cm lange, men blir sjelden utviklet her i landet.

Arten har vært i kultur i Vest-Europa siden 1841. Den er ikke vanlig plantet hos oss. Her finner vi papegøyetre først og fremst i arboreter og plantesamlinger, oftest som brede busker eller små, flerstammede, opptil tre meter høye trær. Men i handelen er det mulig å få tak i enstammete trær med opp imot to meter høy stamme.

I naturen er arten en underskogsplante. Plantene trives derfor i halvskygge. Treslaget er forholdsvis tolerant med hensyn til jordbunnsforhold, men det foretrekker næringsrik moldjord som aldri tørker helt ut. I Danmark og Tyskland blir arten betegnet som nokså vinterherdig, men trærne får frostskader ved lave vintertemperaturer. Derfor bør vi trolig begrense plantingen til sone 2 og lune steder i sone 3 her i landet.

Planteskolene kan lage enstammete trær med opp imot to meter høy stamme.

Den mest verdifulle egenskapen ved papegøyetreet er bladenes høstfarge, som varierer fra guloransje via nærmest selvlysende rød og til mørkerød. Bladfall kommer seint, så perioden med høstfarge kan vare lenge. De fargerike høstbladene kommer best til sin rett når plantene står mot en bakgrønn av alltidgrønne trær eller busker.

Arten ble plantet i Dronning Eufemias gate i 2015, men de to trærne ble flyttet til Botanisk hage på Tøyen allerede tre år seinere på grunn av ombygging av sykkeltraseen langs paradegaten.

Kilder

Krüssmann, G. 1977. Handbuch der Laubgehölze, Bd. II. Parey, Berlin og Hamburg. 466 pp. ISBN 3-489-62122-0
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 pp. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 2)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 pp. ISBN 82-04-08517-6