Når vi besøker storbyer som London og Paris, oppdager vi raskt hvor viktig platantrær er for et frodig bymiljø. Ja, vi skal ikke lenger enn til København før vi finner mange bytrær av dette slaget. Dessverre er platantrær lite vintersterke, og vi har bare få eksempler på vellykkede plantinger av platan her i landet. Det er synd, for treslaget skal være et av de mest robuste mot byluft og forurensninger.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Platanfamilien (Platanáceae) omfatter bare slekta Plátanus. Platanslekta har seks arter av sambo, opptil 50 meter høye, løvfellende trær. De fleste artene finnes i Nord-Amerika, men viltvoksende platan finnes også fra Sørøst-Europa til Indokina.
I europeiske byer finner vi som regel platantrær som sannsynligvis er en hybrid mellom den nordamerikanske arten P. occidentális og den eurasiatiske P. orientális. Øst og vest møtes altså i denne hybriden, som går under navnet P. x hispánica Muench. eller synonymt P. x acerifólia (Aiton) Willd. På norsk kaller vi krysningen londonplatan. Hybriden er mer vintersterk enn foreldrene. Den oppsto trolig i Sør-Europa, men ble tidlig spredd nordover. Allerede i 1663 er platan nevnt i engelske kilder. I dag finnes det flere kloner og kultivarer av hybriden. Disse avviker i vekstform, bladfarge og bladform. Egne utvalg for skandinaviske forhold er vanskelig å se for seg, ettersom det sjelden lykkes med oppal av trær av god kvalitet i planteskoler så langt mot nord.
I Danmark og Sør-Sverige blir platantrær 25-35 meter høye, men hos oss kan vi ikke regne med slike høyder, selv om vi begrenser plantingen til sone 2-3. Med normal utvikling får trærne bredt oval krone med greiner som buer oppover. Det mest karakteristiske med platantrær er stammebarken. Den er glatt, lys og faller av i karakteristiske flak. Dermed blir gule til grålige partier av yngre bark blottlagt. Kvisten er kraftig, og vinterknoppene er kjegleformete med ett synlig knoppskjell. Endeknopp mangler, og sideknoppene ligger i sesongen skjult under bladfestet. Unge skudd er tett behåret med brune filthår. Bladene sitter spredt, er 12-25 cm brede og håndlappet til håndfliket med tre til syv svakt tannete lapper eller fliker. De er først behårete, men blir raskt snaue og skinnende. Nederst på bladskaftet finner vi øreblader som faller av utover i vekstsesongen.
Blomstene er svært små. De er vindbestøvet og sitter i tette, kuleformete samlinger på lange skaft. Hver blomst har tre til åtte beger- og kronblader. Fruktene er små nøtter. Mange slike nøtter sitter tett sammen i en kuleformet, om lag 2,5 cm bred fruktsamling. Disse samlingene blir gjerne hengende på trærne gjennom vinteren og fram mot neste sommer.
Foreldreartene til londonplatan vokser på solrike steder med bra næringstilgang og god jordfuktighet, men det har vist seg at hybriden også trives under tørrere forhold. Trærne tåler beskjæring godt, og i byer lenger sør finner vi ofte knutekollete platantrær. Londonplatan blir enkelte år angrepet av bladfallsoppen Gnomonia vernetas, men nye blader vokser vanligvis ut etter angrepet, og neste år vil trærne som regel være symptomfrie. Slike sykdomsangrep er trolig sjeldne hos oss.
Ungdomsfasen hos platan varer opptil 20-25 år, men trærne blir sjelden formert med frø. Derimot er stiklingsformering av voksne individer den vanligste formeringsmåten. Tilveksten er rask hos unge trær, uavhengig av hvordan de er formert. De viktigste begrensningene for god utvikling hos platan i vårt klima er lav sommertemperatur og kort vekstsesong. Trær som ikke opparbeider tilstrekkelig med lagringsreserver og heller ikke modner av i tide, er svært utsatte for overvintringsskader. Særlig unge trær i etableringsfasen har problemer med overvintring hos oss.
Londonplatan er plantet i tresamlingen i Dronning Eufemias gate i Oslo.
