Populus simonii ’Fastigiata’ – slank kinapoppel med røde årsskudd

Poppeltrær er ikke særlig vel ansett i norske grøntanlegg. Røttene tetter gjerne drensrør, trærne blir ofte store, men lever ikke så lenge, og etter hvert som greiner dør bort i krona, vil de kunne utgjøre en fare for publikum. Men poppelkultivarer med slank krone eller moderat tilvekst bør vi likevel ønske velkommen i tresortimentet.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Ett slikt treslag, som nokså sjelden blir plantet her i landet, er en kultivar av kinapoppel (Pópulus simónii Carrière) med slank kroneform i ungdommen – P. simónii ‘Fastigiata’. Arten kinapoppel finnes viltvoksende i nordlige og sentralt beliggende provinser i Kina. Trærne blir i naturen opptil 30 meter høye, men hos oss sjelden høyere enn 15-20 meter. De har grågrønn bark og spisse, klebrige vinterknopper. Kinapoppel er første gang omtalt i Vest-Europa i 1862. Klonen som ga opphav til kultivaren P. simónii ’Fastigiata’ ble funnet i Nord-Kina og sendt til USA av plantesamleren E. N. Meyer i 1913. Trolig kom den til Europa få år seinere.

Når unge, vekstkraftige planter står soleksponert, har de karakteristiske røde årsskudd og mørkegrønne, omvendt eggformete blader med rødt skaft.

Kultivaren har først og fremst spissere greinvinkler og mer opprett vekst enn arten, men den avviker også med hensyn til karakterer som ribber langs kvisten, bladform og bladstørrelse. Trærne blir sjelden høyere enn 12-15 meter. Krona er først svært slank, men den blir etter hvert mindre symmetrisk og bredere. Greinene sitter tett, og eldre trær vil ofte få en del døde kvister og greiner i krona. Mens arten ofte har kraftige årsskudd med utpregete ribber, har kultivaren ofte nokså tynn, rødlig kvist, og den har sjelden særlig markerte ribber. Bladene er 5-8 cm lange, mørkegrønne, blanke og med et kort, rødt bladskaft. Bladformen er typisk omvendt eggformet med kileformet grunn og en kort bladspiss.

Som annen poppel er kultivaren enkel å formere med kviststiklinger. Kinapoppel er funnet forvillet flere steder her i landet, noe som kan være et resultat av at parkavfall har slått rot i en veikant eller fyllplass. Vinterknoppene bryter nokså tidlig om våren. Arten kan derfor være utsatt for frostskade i kyststrøk med ustabilt vinterklima. Der det er stabile vintre, kan vi regne art og kultivar som fullt herdig til sone 4, men trærne vil trolig også greie seg i sone 5, selv om skuddspissene skulle fryse noe tilbake.

Etter hvert blir krona bredere og mindre symmetrisk. Foto fra Malmö 2017.

Kultivaren er plantet i tresamlingen i Kong Håkon 5.s gate i Oslo.

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Krüssmann, G. 1977. Handbuch der Laubgehölze, Bd. II. Parey, Berlin og Hamburg. 466 s. ISBN 3-489-62122-0
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 pp. ISBN 87-7464-020-8  (Bind 2)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6