Navnet skjemmer ingen. Dette treslaget er omtalt som Amur Kirsche på tysk, manchurisk kirsebær på dansk, näverhegg på svensk og amurhegg, koreahegg eller neverhegg på norsk. Det svenske navnet er nok det mest beskrivende, for ytterbarken faller av i papiraktige remser, nesten som hos bjørk.
Tekst: Ole Billing Hansen
Neverhegg (Prúnus maáckii Rupr.) er en forholdsvis ny art i norske grøntanlegg, selv om den ble introdusert til Vest-Europa for mer enn hundre år siden, gjennom St.Petersburg i 1910. Arten finnes viltvoksende i Korea og Mandsjuria. Der blir trærne 10-15 meter høye med åpen, kjegleformet krone. Som hos andre arter av hegg har innerbarken en stram lukt, og den smaker vondt. Kvisten er rødlig brun og dunhåret. Bladene er 7-10 cm lange, elliptiske og ender i en lang spiss. De er lysegrønne, rynkete, jevnt spisstannete og har lange randhår. Høstfargen er gul.
Blomstringen kommer i mai. Blomstene sitter ti til tretti sammen i klaser i toppen av fjorårsskudd. Hver blomst er om lag én cm bred, kronbladene er hvite, og pollenbladene er lengre enn kronbladene. Fruktene er glinsende svarte, bare om lag 5 mm lange og eggformete til runde.
Neverhegg er et svært interessant innslag i sortimentet av by- og gatetrær. Arten er regnet som en pionér og dermed ganske lett å etablere. Trærne utvikler raskt et kraftig rotsystem, men de er lyselskende og tåler ikke dårlig drenert jord. De har nokså opprett vekst og forholdsvis slank krone, i hvert fall som unge. Stammebarken har særpreget farge i gulbrune, oransje til rødbrune nyanser. Stammen har også avlange, horisontale korkporer.
Ettersom arten er et nokså nytt innslag i sortimentet vårt, har vi ikke høstet særlig omfattende erfaringer med hensyn til vinterherdighet. Men det står fine trær blant annet ved Munch-museet i Oslo og i planteskolen ved NMBU, og arten har klart seg svært bra på torget i innlandsbyer som Fagernes og Hamar. Dette tyder på at neverhegg trygt kan plantes i innlandsklima og trolig også nordover langs kysten. I Sverige blir arten anbefalt til sone 6, men det blir advart mot planting i de sørligste delene av landet på grunn av faren for vårfrostskade, ettersom arten har kontinentalt preg, og knoppene bryter tidlig om våren. Det er også grunn til å være oppmerksom på at importerte trær noen ganger er podet på grunnstammer av søtkirsebær (Prúnus ávium). Ettersom slike grunnstammer ofte er av mellom- eller søreuropeisk herkomst, kan vi oppleve at trærnes rotsystem er mindre vinterherdig enn resten av treet. Vi bør derfor satse på trær som er formert med frø, stiklinger eller ved mikroformering, det vi kaller rotekte trær.
Neverhegg og kultivarene P. maáckii ‘Amber Beauty’ og P. maáckii ‘Honey’ ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i perioden 2006-08. Overraskende nok har alle trærne klart seg dårlig, for trær andre steder på universitetsområdet er uskadde og svært vekstkraftige. Årsaken til de dårlige resultatene i Treforsøksparken er ikke kjent, men noen av trærne fikk betydelige stammeskader på seinvinteren en av de første vintrene i prøveperioden.
