Prunus ’Umineko’ – riktblomstrende prydkirsebær

Et fellestrekk for «japansk kirsebær» er blomstring før eller samtidig med løvsprett. Noen av disse østasiatiske kirsebærslagene har rosa blomster. Den lovende kirsebærkultivaren ‘Umineko’ har imidlertid mengder med enkle, hvite blomster.

Tekst: Ole Billing Hansen

Prúnus ’Umineko’ regnes som en hybrid mellom de to japanske artene P. incísa Thunb. (fujikirsebær) og P. speciósa (Koidz.) Ingram (fagerkirsebær). Trær av denne kirsebærkultivaren har først opprett vekst og slank krone. Etter hvert blir krona bredere, og greinene kan få mer overhengende vekst. Trehøyden blir 5-8 meter og kronebredden 3-4 meter. Bladene er friskt grønne, og dersom vekstsesongen er tilstrekkelig lang, får trærne fine høstfarger i gule og røde fargetoner. Kultivaren er svært riktblomstrende. Blomstene begynner å springe ut rett før bladsprett. De er enkle, skålformete, 2,5-3 cm brede og har rent hvite kronblader, men rosa pollenblader og gule pollenknapper gir blomstene et svakt fargeskjær. Trærne setter sparsomt med små, brunsvarte frukter.

Prydkirsebærkultivaren ’Umineko’ er svært riktblomstrende. Foto: Jeanette Brun

Det var den legendariske engelske kaptein Collingwood «Cherry» Ingram (1880-1981) som foredlet fram denne kirsebærkultivaren, som er blitt markedsført siden 1928. Ingram var plantesamler, foredler, dendrolog, hagebokforfatter og ornitolog. Som forfatter av boka «Ornamental Cherries» (1948) ble han i sin tid regnet som en av verdens fremste eksperter på prydkirsebær. Han reiste blant annet mye i Kina for å samle inn nytt foredlingsmateriale. Hjemme på eiendommen Benenden i Kent i England krysset han de ulike kirsebærslagene og introduserte nye kultivarer. Han kartla dessuten hvilke sykdommer de innførte prydkirsebærslagene er utsatt for. Av foredlinger er Ingram er mest kjent for den småvokste kultivaren P. ’Okamé’, en krysning mellom taiwankirsebær og fujikirsebær, men denne er slett ikke vinterherdig hos oss. Det finnes for øvrig kultivarer av både rosmarin, viftelønn og prydkirsebær som bærer Collingwood Ingrams navn.

Blomstene hos P. ’Umineko’ er enkle og hvite med rosa pollenbærere og gule pollenknapper. Foto: Jeanette Brun

Dersom ønsket er å opprettholde ’Umineko’-trærnes slanke krone, bør man sommerbeskjære skudd og greiner som vokser mer horisontalt. Kultivaren egner seg i hager, på gatetun og andre steder der det er ønskelig med trær uten stort kroneomfang. Vinterherdigheten kan vi foreløpig ikke være helt sikre på. I Sverige anbefales planting bare i sone 1 eller 2, men kultivaren ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2006 og har klart seg uten skade der siden. Den har fått toppkarakter, noe som skyldes god kronestruktur, mørkt, frodig og friskt bladverk samt gode høstfarger når perioden før frost er tilstrekkelig lang.

Prydkirsebær ‘Umineko’ kan egne seg på gatetun eller langs bygater med lite trafikk. Foto fra Oslo 2008: Ole Billing Hansen

Ifølge Bengtsson (2000) er «umine-ko» det japanske navnet på en havørnart med hvit stjert, mens More og White (2005) hevder at ordet betyr «måke». Uansett indikerer navnet noe flyktig og hvitt. Det hevdes at kultivaren tidligere også har vært markedsført under navnet P. ’Moerheimii’, og at den kan finnes under dette navnet i plantesamlinger.

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Krüssmann, G. 1978. Handbuch der Laubgehölze, Bd. III. Parey, Berlin og Hamburg. 496 s. ISBN 3-489-62222-7
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2013. Gode treslag i Treforsøksparken (I). park & anlegg 12(5):34-39
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2016. Rapport fra prosjektet «Videreføring av registreringer i Treforsøksparken i Ås». Inst. for plantevitenskap, NMBU. 17 s.
http://www.blueworldgardener.co.uk (om Collingwood)
http://de.wikipedia.org/wiki/Collingwood_Ingram